Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
30
oppslagsord
lekamleggjere
lekamleggjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
gje (noko abstrakt
eller
immaterielt)
lekamleg
form
Artikkelside
konstruktivisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tidleg retning innanfor abstrakt kunst som mellom anna la vekt på geometriske former
retning i moderne arkitektur som får fram
konstruksjon
(2)
og materiale
Artikkelside
konkret
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
concrescere
‘vekse saman’
Tyding og bruk
som ein kan oppfatte med sansane
;
som byggjer på røynlege forhold, er knytt til ein viss situasjon, samanheng
eller liknande
;
handgripeleg, røyndomsnær
;
motsett
abstrakt
(
3
III
, 1)
Døme
ei konkret sak
;
ha konkrete planar for noko
;
eit konkret minne
i
språkvitskap
: som nemner noko som ein einskildting i den fysiske verda
;
motsett
abstrakt
(
3
III
, 2)
Døme
konkrete substantiv
i biletkunst, litteratur og musikk: prega av
konkretismen
Døme
ein konsert med konkret musikk
Artikkelside
konkret
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
konkret
(
3
III)
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: substantiv med
konkret
(
3
III
, 1)
tyding
;
motsett
abstrakt
(
1
I
, 2)
Døme
‘seng’, ‘bord’, ‘stein’ er
konkret
Artikkelside
kinetisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
kinetikk
Tyding og bruk
som gjeld rørsle
Faste uttrykk
kinetisk energi
energi hos ein lekam som er i rørsle
;
rørsleenergi
kinetisk gassteori
teori som forklarer fysiske eigenskapar hos gassar som eit resultat av rørsle hos dei einskilde molekyla
kinetisk kunst
visuell og mekanisk abstrakt kunst som nyttar rørsle som kunstnarleg verkemiddel
Artikkelside
ikjøting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å gje noko abstrakt
eller
immaterielt kroppsleg form
;
lekamleggjering
,
inkarnasjon
;
jamfør
kjøt
(5)
Døme
han var som ei ikjøting av deira eigen lengsel
Artikkelside
kinetisk kunst
Tyding og bruk
visuell og mekanisk abstrakt kunst som nyttar rørsle som kunstnarleg verkemiddel
;
Sjå:
kinetisk
Artikkelside
abstrakt kunst
Tyding og bruk
nonfigurativ
kunst
;
Sjå:
abstrakt
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gradus
‘steg, trinn’
Tyding og bruk
steg
på ein konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
,
mål
(
1
I)
,
mon
(3)
;
intensitet
,
styrke
(
1
I)
Døme
landet har stor grad av sjølvforsyning
;
ulike grader av straff
;
grada av stønad kan variere
;
i den grad ein kan kalle dette venskap
som etterledd i ord som
vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
akademisk grad
;
embetseksamen av lågare grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (
eller
adverb)
Døme
norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i
matematikk
:
potens
(2)
Døme
ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av ein rett vinkel,
¹⁄₃₆₀
av ein sirkel
;
jamfør
gon
Døme
ein vinkel på 60 grader
;
eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
på 67 grader nordleg breidd
;
70° nord
som etterledd i ord som
breiddegrad
lengdegrad
eining for temperatur
Døme
vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er 25 grader ute
Faste uttrykk
forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke
eller liknande
)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande
;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader
;
ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside
-sel
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brukt til å lage
substantiv
i inkjekjønn med abstrakt
eller
konkret tyding særleg av verbstomnar;
til dømes
i
deksel
og
varsel
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100