Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 145 oppslagsord

plikt 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk plicht ‘yting’

Tyding og bruk

  1. noko ein er pålagd å gjere, til dømes av styresmaktene, arbeidsgjevar eller som følgje av ei bindande avtale
    Døme
    • ha plikt til å møte opp;
    • offisielle plikter
  2. noko ein etter moralske eller religiøse levereglar kjenner seg bunden til å gjere
    Døme
    • ha moralsk plikt til å hjelpe

berr

adjektiv

Opphav

norrønt berr

Tyding og bruk

  1. ikkje (over)dekt, udekt;
    Døme
    • vere berr på halsen;
    • blomstre på berr kvist
  2. Døme
    • sanninga ligg ikkje alltid berr for auga
    • brukt som adverb: klart, tydeleg
      • det skein så bert for henne korleis det var
  3. Døme
    • drikke dropane berre;
    • seie berre sanninga
    • brukt som adverb:
      • vere bert aleine
  4. brukt forsterkande: jamfør berre (4
    Døme
    • det var som berre fanden;
    • sterk som berre det

Faste uttrykk

  • berr mark
    mark utan snødekke;
    berrmark
  • for sitt berre liv
    om det så galdt livet
  • på berr bakke
    utan noko å hjelpe, livberge seg med
  • under berr himmel
    utan tak over hovudet

menneskeven, menneskevenn

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

person som arbeider aktivt for å hjelpe medmenneska sine;

gjerne 2

adverb

Opphav

norrønt gjarna av gjarn ‘lysten’, samanheng med gir (2, gjer; gjerrig

Tyding og bruk

  1. med sterkt ynske eller sterk vilje
    Døme
    • han vil så gjerne, men han greier det ikkje;
    • eg såg gjerne at du flytta deg
  2. med glede;
    Døme
    • det gjer eg meir enn gjerne
  3. med fordel;
    godt
    Døme
    • du kunne gjerne hjelpe til;
    • den kan du gjerne få;
    • no kan du gjerne kome;
    • det trur eg gjerne;
    • gjerne for meg
  4. kanskje, mogleg, truleg
    Døme
    • det kan gjerne hende;
    • det kan like gjerne vere slik
  5. som regel;
    ofte
    Døme
    • det er gjerne slik;
    • eg søv gjerne middag på den tida

Faste uttrykk

  • like gjerne
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
    • du kan like gjerne bu på luksushotell for kva det kostar å ha hytte

sælebot

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sálubót; førsteleddet av sål (1

Tyding og bruk

hjelp i ei stor naud;
Døme
  • det er sælebot å hjelpe folk som treng det

Faste uttrykk

  • gjere sælebot på
    vise miskunn, nåde mot

nære ein slange ved sitt bryst

Tyding og bruk

hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein;
Sjå: nære, slange

gjere seg nyttig

Tyding og bruk

hjelpe til;
Sjå: nyttig

nære 2

næra

verb

Opphav

truleg frå lågtysk neren ‘underhalde’, jamfør norrønt næra; samanheng med nøre (2

Tyding og bruk

  1. gje næring til;
    (1), halde opp
    Døme
    • nære plantene;
    • landet kan knapt nære folket sitt
  2. halde i gang eller ved like;
    Døme
    • dagdrøyming nærer fantasien;
    • eg vil ikkje nære sladderen
  3. ha i hugen, kjenne på;
    Døme
    • nære interesse for noko;
    • dei nærer stor kjærleik til musikken;
    • han nærer inga frykt for det ukjende

Faste uttrykk

  • nære ein slange ved sitt bryst
    hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
  • nære seg
    livnære, livberge
    • dyra nærer seg av graset;
    • det var så vidt vi kunne nære oss;
    • lykka hennar nærte seg frå kjærleiken

nytte 2

nytta

verb

Opphav

jamfør norrønt nýta, lågtysk nutten; jamfør nytte (1

Tyding og bruk

  1. gjere bruk av;
    dra fordel av, bruke
    Døme
    • nytte tida godt;
    • nytte høvet;
    • nytte noko opp att
  2. vere til hjelp;
    hjelpe, gagne
    Døme
    • det nyttar ikkje å nekte;
    • kva kan det nytte?

Faste uttrykk

  • nytte seg av
    hjelpe seg med;
    bruke
  • nytte ut
    gjere full bruk av;
    utnytte

nytte seg av

Tyding og bruk

hjelpe seg med;
bruke;
Sjå: nytte