Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 75 oppslagsord

sitje, sitte

sitja, sitta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

  1. kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
    Døme
    • sitje på ein stol;
    • katten sit ute på trappa
    • setje seg
      • vil du ikkje sitje?
      • sitje med armane i krossòg: vere passiv;
      • sitje som på nålervere i nervøs spenning;
      • sitjeòg: tvihalde på (noko), dra ut, seinke
    • med avbleikt tyding:
      • sitje og arbeide
  2. stå roleg, vere i kvilestilling
    Døme
    • hønene sit på vaglet;
    • det sat ei fluge i taket
  3. bu, opphalde seg, vere
    Døme
    • sitje att, igjen på skulen;
    • sitje att, igjen med mange barn;
    • sitje i fengsel;
    • nøkkelen sat i låsen;
    • redsla sat i han;
    • han sat heime heile dagen;
    • ho sat på garden så lenge ho levde;
    • lua sat på snei;
    • det sit eit godt hovud på den guten;
    • sitje godt, vanskeleg i detha det godt, vanskeleg økonomisk
  4. vere fast
    Døme
    • slå i ein spikar så han sit;
    • sjukdomen sat lenge i;
    • sigeren sat langt innedet var vanskeleg å vinne
    • i presens partisipp:
      • ha mistanken sitjande på seg
  5. stå føre ei viss verksemd
    Døme
    • sitje i billettluka;
    • sitje i ei nemnd;
    • sitje med makta;
    • sitje på Stortinget
      • den sitjande regjeringa
  6. Døme
    • dressen sit som støypt;
    • sitje som eit skotvere ein fulltreffar, høve framifrå;
    • ei langrennsdrakt som sit etterfølgjer kroppen
  7. slite med jamn bruk
    Døme
    • sitje hol i buksebaken;
    • sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

  • sitje inne
    òg: sitje i fengsel
  • sitje med
    ha, disponere (noko)
  • sitje modell
  • sitje ned
    setje seg ned
  • sitje oppe
    vere oppe om natta

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’; jamfør sid

Tyding og bruk

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Døme
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Døme
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate på langs av noko
    Døme
    • bilen velta over på sida;
    • bilen kom opp på sida av syklisten;
    • sidene i ein trekant
  4. Døme
    • sidene i ei bok;
    • slå opp på side 200 i læreboka
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Døme
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre sida av fjorden;
    • på denne sida av nyttår
  6. eigenskap
    Døme
    • ha sine gode sider
  7. del, felt, område
    Døme
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  8. kant, retning til høgre eller venstre
    Døme
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida
  9. parti (for eller imot)
    Døme
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  10. Døme
    • vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • leggje/stikke til side/sides
    spare, gøyme
  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side/sides
    oversjå
    • få fullmakt til å setje til side forskrifter
  • side om side
    på høgde med kvarandre;
    jamsides
    • dei gjekk side om side
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • til sides
    til ein annan stad;
    bort
    • feie all tvil til sides;
    • ta eit steg til sides;
    • dra gardinene til sides
  • ved sida av
    • like inntil
      • han trefte ved sida av blinken
    • jamsides med
      • dei sat ved sida av kvarandre
    • i tillegg (til)
      • ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder

samansokken

adjektiv

Tyding og bruk

som har sokke saman
Døme
  • eit lite, samansokke naust
  • brukt som adverb:
    • ho sat samansokken på stolen

samantrengd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er trengd saman
    Døme
    • dei sat samantrengde på harde benker
  2. som berre har med det viktigaste;
    konsentrert, knapp (2, 4)
    Døme
    • eit samantrengt referat

renne 3

renna

verb

Opphav

norrønt renna

Tyding og bruk

  1. om væske eller masse: strøyme, flyte, sige
    Døme
    • tårene renn;
    • elva rann strid;
    • Lågen renn ut i Mjøsa;
    • kornet har runne ut av sekken;
    • stearinlyset renn
    • brukt som adjektiv:
      • rennande vatn
  2. gje frå seg eller bli fylt av væske
    Døme
    • krana på badet rann;
    • båten rann full av sjø
    • brukt som adjektiv:
      • rennande nase;
      • ha rennande auge
  3. kome i fart;
    gli
    Døme
    • eg rann ned skiløypa;
    • sinnet rann av han
  4. kome opp, stige opp;
    jamfør solrenning
    Døme
    • dei må dra før sola renn;
    • dagen rann med strålande sol
  5. spire, gro
    Døme
    • blad som renn frå lauk og frø;
    • åkeren rann

Faste uttrykk

  • lyge så det renn av ein
    fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
    • vitna lyg så det renn av dei
  • renne i auga
    gjere inntrykk;
    falle i auga
  • renne inn
    kome i store mengder;
    strøyme inn
    • pasningane sat og måla rann inn
  • renne nokon i hug
    hugse, minnast;
    kome i hug
    • det rann meg i hug
  • renne over
    • flyte ut over kanten
      • ølet har runne over
    • breste (2, 4)
      • det rann over for meg
  • renne ut i sanden
    ikkje føre til noko
    • planen rann ut i sanden
  • renne ut
    • strøyme ut
      • alt vatnet har runne ut
    • nå endepunktet;
      kome bort;
      løpe ut
      • året rann ut

glefse 1

substantiv hokjønn

Opphav

av glefse (2

Tyding og bruk

saks (1, 2) til å fange dyr i
Døme
  • den eine foten sat fast i glefsa

prøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grundig gransking;
    Døme
    • prøving i pensum;
    • prøvinga viste at buksa sat fint på;
    • det vart mykje prøving og feiling før dei fann svaret
  2. påkjenning, motgang;
    (religiøs) krise;
    Døme
    • gjennomleve harde prøvingar;
    • freistinga var ei prøving for han
  3. Døme
    • han var ei prøving for sine næraste

opprekt

adjektiv

Tyding og bruk

som er rekt i vêret
Døme
  • elevane sat med opprekte hender;
  • læraren såg berre éi opprekt hand

attanpå, attapå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sitje attanpå lasset;
    • bere ein unge attanpå ryggen
  2. Døme
    • stå attanpå døra
  3. brukt som adverb: bakpå, bakanpå
    Døme
    • ein av dei sat attanpå;
    • trøya er skiten attanpå

pjalle 2

pjalla

verb

Opphav

jamfør pjalle (1

Tyding og bruk

drikke alkohol;
ta seg ein dram
Døme
  • han sat og pjalla