Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka

Nynorskordboka 74 oppslagsord

kanonkule

substantiv hokjønn

Opphav

av kanon (2

Tyding og bruk

  1. kule til å skyte frå kanon
    Døme
    • fare som ei kanonkule
  2. hardt skot med ball

kjeglespel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spel der det gjeld å rive ned oppstilte kjegler (1 med ei kule;
jamfør bowling

knott 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knǫttr ‘knott, kule, ball’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha knottar under fotballskoa;
    • det er mange knottar på apparatet
  2. finhogd lauvved (som vart brukt til generatorbrensel under den andre verdskrigen)
    Døme
    • køyre på knott
  3. tjukk og stutt kropp;
    (tettvaksen) smågut

knapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knappr

Tyding og bruk

  1. rund skive eller kule til å hekte i hop klede med eller til pryd
    Døme
    • blanke knappar;
    • sy i ein knapp
  2. noko rundt i toppen eller enden på noko
  3. liten tapp på apparat, instrument eller liknande til å aktivere noko
    Døme
    • trykkje på knappen
  4. Døme
    • trykkje på ein knapp på tastaturet
  5. ikon (3) på ein dataskjerm eller liknande
    Døme
    • klikke på knappane på skjermen med musa
  6. i botanikk: hovud (4) med pollen på mjølberar

Faste uttrykk

  • halde ein knapp på
    ha mest tru på;
    velje
    • han held ein knapp på den norske modellen
  • knappar og glansbilete
    svært lita betaling
    • erstatninga var knappar og glansbilete
  • telje på knappane
    vere i villreie om kva ein skal velje
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon

klåte

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør engelsk clot ‘klump’, clotbur ‘borre’; truleg samanheng med klatt

Tyding og bruk

  1. rundvoren klump;
    kule, knapp

jerikorose

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet på oldtidsbyen Jeriko

Tyding og bruk

  1. plante i krossblomfamilien som kan rulle seg saman til ei kule og flyttast med vinden, finst i ørkenstrøka i Nord-Afrika og Vest-Asia;
    Anastatica hierochuntica
  2. plante i korgplantefamilien med korgdekke som brettar seg over fruktene i tørt vêr, finst i ørkenstrøka i Nord-Afrika og Vest-Asia;
    Asteriscus hierochuntica

hemoglobin

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk haima ‘blod’ og latin globus ‘kule’

Tyding og bruk

fargestoff i raude blodceller

ball 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bǫllr ‘kule, ball’

Tyding og bruk

  1. (lett) kule av gummi, plast og liknande til å leike eller spele med
    Døme
    • sparke ballen langt;
    • dei liker å kaste ball;
    • ballen dunka i golvet
  2. slag, pasning, skot i ballspel
    Døme
    • vinne dei første ballane;
    • ein vanskeleg ball;
    • slå lange ballar inn i midten
  3. rundvoren klump;
    Døme
    • tulle kleda i hop i ein ball
  4. rundvoren kjøtfull del av kroppen

Faste uttrykk

  • ha ballar
    vere modig
  • ha mange ballar i lufta
    gjere mange ting på ein gong
  • kaste ball
    utveksle meiningar, jobbe seg fram mot ei løysing
    • sjefen treng nokon å kaste ball med
  • leggje ballen daud
    • stoppe ballen og få han til å liggje still (til dømes i fotball)
    • avslutte ei (vanskeleg) sak
  • spele ballen over til
    overgje neste trekk til
    • staten spelar her ballen over til kommunane
  • ta mannen i staden for ballen
    gå laus på personen i staden for saka
  • vere på ballen
    • om ballspel (2): vere i kontakt med ballen
      • spelaren var på ballen, men trefte ikkje reint
    • involvere seg aktivt i noko som skjer;
      ta initiativ, vere der det skjer
      • her forventar vi at statsråden er på ballen

halvkule

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvar av dei to like delane av ei kule;
halvdel av jordkloten
Døme
  • den nordlege og sørlege halvkula

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta

Tyding og bruk

  1. setje (noko) i snøgg rørsle;
    sende i veg, fyre av
    Døme
    • skyte ei pil etter ein fugl;
    • skyte skot på skot;
    • skyte mål i ballspel;
    • skyte med skarpt;
    • skyte (på) blink
    • råke (og ta livet av eller skade) med skotvåpen
      • skyte elg
    • lage med skotvåpen
      • skyte hol i skiva
  2. Døme
    • dei varslar før dei skyt;
    • skyte bort ein fjellknaus;
    • skyte ut ei tomt
  3. drive, skuve, støyte av stad
    Døme
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten;
    • skyte eit garnfeste telne på;
    • skyte inn pengarbetale inn;
    • skyte hjartet opp i livetta mot til seg
    • gisse (2
      • skyte på alderen til nokon
    • i perfektum partisipp:
  4. Døme
    • skyte naturscener
  5. Døme
    • skyte rygg
    • setje
      • skyte fram brystet
    • stikke (2
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss;
      • eit nes skyt ut i vatnet
    • sende (3
      • fjorden skyt armane sine inn i landet
  6. fare, haste av stad
    Døme
    • skyte fart(byrje å) gjere god fart;
    • skyte forbi i stor fart;
    • skyte fram som ei kule
  7. drive fram;
    Døme
    • skyte knoppar, nye skot
    • setje skot, spire
      • åkeren har skote
  8. kvitte seg med;
    støyte frå seg
    Døme
    • skyte noko unna
  9. refleksivt
  10. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje la (noko) gå ut over ein uskuldig
  • skoten sats
    i typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå kompress sats
  • skyte fram
    flytte nærmare i tid
  • skyte frå hofta
    • skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    • kommentere utan å tenkje seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • valforskaren skaut frå hofta
  • skyte frå seg
    vise (noko) frå seg
  • skyte inn
    • stille inn, tilpasse, prøve ut
      • skyte inn ei børse
    • om ytring: føye, smette inn
      • skyte inn ein merknad
  • skyte ned
    skade el. drepe med skotvåpen
  • skyte over målet
    òg: overdrive
  • skyte på
    òg: kritisere
  • skyte saman
    samle saman
  • skyte seg inn under
    dekkje seg bak
  • skyte seg
    skade seg, ta livet av seg, med skytevåpen
    • skyte seg i foten
  • skyte til
    leggje til
  • skyte ut
    utsetje; vrake