Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

vakle

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med vagge

Betydning og bruk

  1. stå, gå ustøtt;
    holde på å falle
    Eksempel
    • hun vaklet og falt
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • gå med vaklende skritt;
      • tårnet vakler
    • i overført betydning:
      • regimet har begynt å vakle
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et styre på vaklende føtter;
      • en vaklende teori
  2. være usikker, ubesluttsom
    Eksempel
    • vakle i en beslutning;
    • vakle mellom to muligheter
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et vaklende sinn;
      • vaklende rettskrivning

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

  1. som ikke medfører fare eller risiko;
    ufarlig, trygg
    Eksempel
    • isen er sikker;
    • bygge bedre og sikrere veier;
    • her er det sikkert for flom;
    • ha en sikker stilling
  2. til å stole på;
    Eksempel
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • et sikkert middel mot forkjølelse;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst
  3. brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
    Eksempel
    • hun er sikkert kommet
  4. som ikke er i tvil;
    urokkelig, overbevist
    Eksempel
    • ha en sikker tro på noe;
    • de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
    • vær du sikker!
  5. som ikke er ustø eller vaklende;
    stø
    Eksempel
    • være sikker på hånden
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kirka
    helt sikkert, helt sant
    • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
  • sikre papirer
    verdipapirer med liten risiko
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett

ustø

adjektiv

Betydning og bruk

ikke stø, vaklende, usikker
Eksempel
  • bordet er, står ustøtt;
  • være ustø på foten, hånden;
  • være ustø i rettskrivning

ruglete 2, ruglet 2

adjektiv

Opphav

av rugle (2

Betydning og bruk

  1. ustø, vaklende
    Eksempel
    • en ruglete stol
  2. ustabil, omskiftelig
    Eksempel
    • et ruglete aksjemarked

inkonsekvent

adjektiv

Betydning og bruk

ikke konsekvent;
ulogisk, selvmotsigende
Eksempel
  • selskapets praksis er vaklende og inkonsekvent

vegelsinn

substantiv intetkjønn

Opphav

av eldre dansk hvegel ‘vaklende, ustadig’

Betydning og bruk

sjelden: ustadig, skiftende sinn;
ustadighet

vabbe

verb

Opphav

jamfør norrønt vafla ‘gå vaklende’

Betydning og bruk

gå tungt, langsomt og ustøtt, vagge
Eksempel
  • soldatene vabbet omkring i søla