Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

adjektiv

ikke sikker, ikke viss

adjektiv

norrønt blár ‘blå, mørk, svart’

som har en farge som skyfri himmel (og som ligger mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
Eksempel
- blå jakke;
- blå bil;
- blå øyne;
- blå himmel og blått hav;
- slå seg gul og blå
politisk konservativ;
høyreorientert;
til forskjell fra rød (2)
Eksempel
- en blå regjering;
- være politisk blå
som er knyttet til kulde og kuldegrader
Eksempel
- strålende sol og blått føre;
- det var blå grader og gnistrende skiføre
brukt som substantiv: kuldegrad
Eksempel
- det var 15 blå ute

bli blå for
være sikker på ikke vil skje;
ikke lykkes i
blå resept
resept for visse legemidler og medisinsk utstyr som folketrygden dekker
blå tone
tone eller melodi med melankolsk preg som blir laget ved å senke tersen (1 eller septimen, særlig i jazz og blues
bandet spiller både pop, soul og blå toner
blått blod
brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
ha blått blod i årene;
være av blått blod
brenne et blått lys for
nærme seg slutten for
det brenner et blått lys for de storstilte planene
i det blå
i det uvisse
en fredsavtale synes å være helt i det blå;
prosjektet ble skjøvet ut i det blå

i det uvisse;

substantiv hankjønn

etter lavtysk misdunken ‘tvil, uvisse’; påvirkning fra tysk Verdacht ‘mistanke’

anelse, intuisjon, gjetting, særlig om noe galt eller straffbart