Bokmålsordboka
vankunne
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vankunne | vankunnen | vankunner | vankunnene |
| hunkjønn | ei/en vankunne | vankunna | ||
Opphav
norrønt vankunni; av van-Betydning og bruk
mangel på kunnskap;
Eksempel
- gjøre noe i vankunne