Bokmålsordboka
vankundighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vankundighet | vankundigheten | vankundigheter | vankundighetene |
| hunkjønn | ei/en vankundighet | vankundigheta | ||
Betydning og bruk
mangel på kunnskap;