Bokmålsordboka
uvitenhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uvitenhet | uvitenheten | uvitenheter | uvitenhetene |
| hunkjønn | ei/en uvitenhet | uvitenheta | ||
Betydning og bruk
- det å være uvitende (1)
Eksempel
- sveve i lykkelig uvitenhet om noe
- det å være uvitende (2)
Eksempel
- miljøet var preget av fordommer og uvitenhet