Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

uvirkelig

adjektiv

Uttale

også uvirˊk-

Betydning og bruk

vag, ubestemmelig, drømmelignende
Eksempel
  • månelyset la et uvirkelig skjær over landskapet

imaginær

adjektiv

Betydning og bruk

som bare eksisterer i eller springer ut av fantasien;
innbilt, tenkt, uvirkelig
Eksempel
  • et imaginært problem;
  • operaens imaginære verden;
  • ha en imaginær bestevenn

Faste uttrykk

  • imaginære tall
    tall som multiplisert med seg selv gir et negativt produkt;
    motsatt reelle tall

ideell

adjektiv

Opphav

av tysk ideal

Betydning og bruk

  1. som bare eksisterer i tankene;
  2. Eksempel
    • ideelle arbeidsforhold
  3. som er preget av høye idealer;
    som er etisk høyverdig
    Eksempel
    • ideelt arbeid;
    • en ideell organisasjon

Faste uttrykk

  • ideell part
    i jus: tenkt part med hensyn til verdi

trolsk

adjektiv

Opphav

av troll

Betydning og bruk

som er eller synes preget av trolldom (2);
(liksom) overnaturlig eller uvirkelig
Eksempel
  • en trolsk stemning;
  • trolske skoger

skyggerike

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. uvirkelig, innbilt verden

irreal

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og real (3

Betydning og bruk

ikke real (3, uvirkelig, irreell

hildre

verb

Opphav

trolig av hjell

Betydning og bruk

  1. om land, øyer langt unna: se ut til å sveve i lufta over horisonten
    Eksempel
    • hildre opp over horisonten;
    • øyer og holmer hildret i solglansen
  2. vise seg i fantasien som noe uvirkelig eller uoppnåelig
  3. Eksempel
    • han ble hildret av trollkvinnen
    • brukt som adverb
      • hun var hildrende vakker

drømmeslott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. fantasislott;
    stort, flott hus
    Eksempel
    • trodde vi hadde funnet vårt drømmeslott, men husdrømmen ble et mareritt
  2. uvirkelig framtidsvisjon
    Eksempel
    • politikken leverer drømmeslott

irreell

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og reell

Betydning og bruk

konjunktiv

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (modus) conjunctivus ‘forbindende (måte)’, av conjungere ‘forbinde’

Betydning og bruk

  1. verbalkategori som uttrykker noe tenkt, ønskelig, mulig eller uvirkelig
  2. verb som er bøyd i konjunktiv (1)
    Eksempel
    • ‘leve’ i ‘leve Kongen!’ er konjunktiv