Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2183 treff

Bokmålsordboka 2183 oppslagsord

tysk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av tysk (2

Betydning og bruk

  1. gren av vestgermansk (1 som blir brukt blant annet i Tyskland, Østerrike og deler av Sveits
    Eksempel
    • snakke tysk;
    • skrive tysk;
    • kunne tysk;
    • en tysk med mange feil
    • brukt i nøytrum:
      • snakke et godt tysk
  2. tysk språk som undervisningsfag
    Eksempel
    • elevene sliter med tysken
Artikkelside

tysk 2

adjektiv

Opphav

norrønt þýðverskr, þýskr; jamfør tysk deutsch

Betydning og bruk

  1. som gjelder Tyskland og tyskere
    Eksempel
    • tysk kultur;
    • den tyske presidenten
  2. som gjelder språket eller faget tysk (1, 2)
    Eksempel
    • tysk ordbok
Artikkelside

ærefrykt

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Ehrfurcht

Betydning og bruk

Eksempel
  • tenke med ærefrykt på sine forgjengere
Artikkelside

ærverdig

adjektiv

Opphav

etter tysk ehrwürdig

Betydning og bruk

verdig eller høyt aktet på grunn av høy alder, stand eller kvalitet
Eksempel
  • en ærverdig gammel herre;
  • besøke en ærverdig middelalderkirke
Artikkelside

ærerik

adjektiv

Opphav

etter tysk ehrenreich

Betydning og bruk

som fører med seg heder og ære;
Eksempel
  • en ærerik seier;
  • ha en ærerik historie
Artikkelside

ærbar

adjektiv

Opphav

fra tysk; av ære (1

Betydning og bruk

som er moralsk lytefri;
Eksempel
  • leve et ærbart liv;
  • en ærbar kvinne
Artikkelside

ærerørig

adjektiv

Opphav

etter tysk ehrenrührig

Betydning og bruk

som krenker æren til noen
Eksempel
  • komme med ærerørige uttalelser
Artikkelside

weltschmerz

substantiv hankjønn

Uttale

veˊltsjmærts

Opphav

fra tysk, av Welt ‘verden’ og Schmerz ‘smerte’

Betydning og bruk

romantisk melankoli over verdens og livets utilstrekkelighet;
Eksempel
  • diktet preges av en underliggende weltschmerz
Artikkelside

welfer

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

medlem av en tysk fyrsteslekt fra middelalderen
Artikkelside

våpendrager

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. trofast meningsfelle eller støttespiller
    Eksempel
    • regjeringens våpendragere;
    • politikerens tidligere våpendragere har nå snudd henne ryggen
  2. om eldre forhold: væpner
    Eksempel
    • kongens våpendrager
Artikkelside