Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

turne 2

verb

Opphav

fra tysk omdannet av turnere

Betydning og bruk

gjøre kroppsøvelser, drive gymnastikk;
særlig: delta i turn som konkurranseidrett

turné 1, turne

substantiv hankjønn

Opphav

fransk; se turnere (1

Betydning og bruk

reise (1 som kunstner, gruppe eller lignende gjør i den hensikt å opptre for publikum
Eksempel
  • koret drog på turné til USA;
  • foredragsturné

turn

substantiv hankjønn

Opphav

av turne (2

Betydning og bruk

betegnelse på visse kroppsøvelser med eller uten apparater, særlig som konkurranseidrett
Eksempel
  • bli norgesmester i turn

foredragsturné, foredragsturne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

turne for å holde foredrag (2)

apparat

substantiv intetkjønn

Uttale

aparaˊt

Opphav

av latin apparatus ‘forberedelse, redskap, utstyr’, av ad ‘til’ og parare ‘forberede’

Betydning og bruk

  1. instrument (1), redskap eller maskin til teknisk, vitenskapelig eller praktisk bruk;
    som etterledd i ord som brannslokkingsapparat og fotoapparat
    Eksempel
    • strømtilførsel til elektriske apparater;
    • et apparat for sveising med kullelektrode
  2. samvirkende organ for kroppslige prosesser;
    som etterledd i ord som sanseapparat
  3. sammensatt virksomhet med samvirkende deler, et mangesidig tiltak eller lignende;
    som etterledd i ord som støtteapparat
    Eksempel
    • det administrative apparatet i avdelingen;
    • et stort apparat ble satt i sving da ulykkesomfanget ble kjent
  4. systematisk samling av merknader i vitenskapelig arbeid
    Eksempel
    • utgaven har et godt kritisk apparat;
    • apparatet av noter og tilvisinger
  5. i idrett: innretning for øvelser i turn;
    Eksempel
    • turne i apparat

turnere 2

verb

Opphav

av turne; samme opprinnelse som turnere (1

Betydning og bruk

dra på turné

turndrakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lett drakt, for eksempel trøye og kort bukse, til å turne i

turnapparat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

apparat til å turne i, for eksempel hest eller bom

bøylehest

substantiv hankjønn

Opphav

av bøyle

Betydning og bruk

turnapparat med to bøyler;
Eksempel
  • turne i bøylehest