Avansert søk

189 treff

Bokmålsordboka 189 oppslagsord

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk tornos ‘sirkel’

Betydning og bruk

  1. plass i rekkefølge
    Eksempel
    • passe sin tur i køen;
    • stå for tur;
    • gå etter tur
  2. kortere eller lengre reise, ferd, utflukt
    Eksempel
    • ta en tur til byen, til fjells, utenlands;
    • gå på tur;
    • tur-retur eller tur og returfram og tilbake;
    • bytur, fottur, skitur, utenlandstur
  3. Eksempel
    • komme i tur med noe;
    • komme ut av tur med noe
  4. Eksempel
    • hun fikk en tur med drikking igjen
  5. avgrenset del av dans
    Eksempel
    • lære alle turene i reinlender

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på et visst tidspunkt
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
    • problemene kom i tur og orden

tur 2

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk; fra fransk (bon) tour ‘(god) vending’

Betydning og bruk

Eksempel
  • tur og utur

ture 2

verb

Opphav

og lavtysk turen, duren ‘vedvare’, av tur (1; sammenblanding av dansk ‘reise om’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • drikke og ture
  2. Eksempel
    • ture jul
  3. buse (2, 1), braute, i forbindelsen

Faste uttrykk

  • ture fram
    drive hensynsløst på

sykkeltur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tur der en bruker sykkel som framkomstmiddel

utflukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kortvarig tur eller reise;
    Eksempel
    • en fire timers utflukt med buss
  2. påskudd for å slippe unna noe;
    Eksempel
    • komme med dumme utflukter

utferd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skolen dro på utferd i skjærgården
  2. reise hjemmefra og ut i verden
    Eksempel
    • utferden fra Egypt;
    • vikingenes utferder

utfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. ferdsel eller trafikk ut fra noe
    Eksempel
    • det var stor utfart på fredag
  2. Eksempel
    • være med på en utfart

utbytterik

adjektiv

Betydning og bruk

som gir stort utbytte (1, 1);
som gir ny kunnskap, erfaring og lignende;
Eksempel
  • en utbytterik tur

snike i køen

Betydning og bruk

Se: snike
  1. gå foran andre i køen uten å vente på sin tur
    Eksempel
    • bilistene snek i køen
  2. i overført betydning: oppnå fordeler ved å ikke følge reglene for normal saksgang
    Eksempel
    • prosjektet bør få snike i køen

snike 1

verb

Opphav

norrønt sníkja; beslektet med snok

Betydning og bruk

  1. lure, liste;
    smyge
    Eksempel
    • snike seg forbi noen;
    • snike seg fram
  2. reise uten billett på kollektiv trafikk;
    jamfør sniker (2)
    Eksempel
    • snike på bussen
  3. brukt som adjektiv: som utvikler seg gradvis;
    Eksempel
    • en snikende sykdom;
    • en snikende mistanke

Faste uttrykk

  • snike i køen
    • gå foran andre i køen uten å vente på sin tur
      • bilistene snek i køen
    • i overført betydning: oppnå fordeler ved å ikke følge reglene for normal saksgang
      • prosjektet bør få snike i køen
  • snike seg inn
    komme inn ved en feiltakelse
    • det har sneket seg inn en del feil i boka
  • snike seg unna
    lure (1, 4) seg unna
    • naboene snek seg unna dugnaden
  • snike til seg
    lure til seg