Avansert søk

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

substantiv intetkjønn

av stikke (, påvirket av tysk Stich

adverb

fra lavtysk

beint, direkte

verb

av norrønt stakk, preteritum av stinga, påvirket av lavtysk steken, sticken

føre et spisst redskap inn i noe eller noen
Eksempel
- stikke kniven i noen;
- stikke noen ned;
- stikke hull på noe;
- stikke spaden i jorda;
- stikke seg på en nål;
- hun stikker ham med nålen i foten;
- myggen stakk som besatt
gi en følelse av å bli berørt av noe spisst
Eksempel
- sola stakk
- brukt som adjektiv:
  mørke, stikkende øyne
få en plutselig innskytelse
Eksempel
- hva var det som stakk henne?
føle en plutselig smerte
Eksempel
- det stakk i tanna
bevege, føre
Eksempel
- stikke hånden borti noe;
- stikke noe til side;
- stikke nesen ut av vinduet;
- hun stikker papirene i veska;
- han stakk til henne en pakke
gå raskt, smette;
dra, fare
Eksempel
- stikke bort i butikken etter noe;
- komme stikkende;
- røyskatten stakk inn i muren
rage (1, 1)
Eksempel
- høye fjell stakk ende til værs
i ballspill: treffe med ball
i kortspill: legge på høyere kort enn dem eller det som ligger der før
Eksempel
- stikke tieren med kongen

stikk den!
prøv å overgå den!
stikke av
- rømme
  han stakk av da politiet kom
- forsyne seg med;
  ta
  stikke av med førstepremien
stikke av mot
skille seg ut mot (noe)
stikke dypt
- nå langt nedover
  båten stikker nokså dypt
- ha god forankring
  godheten hans stikker ikke så dypt
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer eller lignende
stikke i
begynne
hun stakk i å gråte
stikke innom
gjøre en snarvisitt
stikke opp
komme fram
gresstuster stikker opp av snøen;
mobilen stakk opp av lomma;
staurene stakk opp av snøen
stikke seg unna/vekk
gjemme seg
vi klarte å stikke oss unna de andre;
katten har stukket seg vekk i skogen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg ut
skille seg ut
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noe under
stikke ut
- komme fram;
  bli synlig
  hodet stikker ut av vinduet
- planlegge retning
  stikke ut kursen;
  stikke ut en vei

substantiv hankjønn

person som har tapt i spill eller konkurranse
Eksempel
- taperne spiller om tredjeplassen
person som greier seg dårlig;
tilkortkommer
Eksempel
- en taper i skolen;
- samfunnets tapere;
- føle seg som en taper
person som tar et nederlag på en bestemt måte
Eksempel
- vise seg som en dårlig taper
spillkort som en må regne med at motparten tar stikk på
Eksempel
- kaste en taper