Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
274 treff

Bokmålsordboka 274 oppslagsord

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
Artikkelside

stand 2

substantiv hankjønn

Uttale

stand, stænd

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som stand (1

Betydning og bruk

plass eller bord for utstilling, informasjon og salg
Eksempel
  • firmaet hadde egen stand på utstillingen;
  • foreningen har stander der medlemmer deler ut informasjonsmateriell
Artikkelside

stand 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som stand (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: hver av de sosiale gruppene samfunnet i middelalderen var delt inn i
    Eksempel
    • geistlighet, adel, borgere og bønder var de fire stender i middelalderens samfunn;
    • hver stand hadde sine plikter og rettigheter
  2. etterledd som karakteriserer yrke;
Artikkelside

våpenfør

adjektiv

Betydning og bruk

før (1, i stand til å bære og bruke våpen
Artikkelside

ufør

adjektiv

Opphav

jamfør før (1

Betydning og bruk

  1. ikke i stand til (å utføre noe bestemt);
    ikke kapabel;
    uskikket;
    jamfør arbeidsufør
    Eksempel
    • han er ufør til sitt nåværende arbeid
  2. som på grunn av sykdom eller skade har varig nedsatt funksjonsevne
    Eksempel
    • han har blitt ufør
    • brukt som substantiv:
      • folketrygdens ytelser til uføre
Artikkelside

talefør

adjektiv

Betydning og bruk

som er i stand til snakke (i forsamlinger);
god til å ordlegge seg;
jamfør før (1, 1)
Artikkelside

gangfør

adjektiv

Opphav

jamfør før (1

Betydning og bruk

i stand til å gå
Eksempel
  • pasienten er oppegående og gangfør
Artikkelside

før 1

adjektiv

Opphav

norrønt fǿrr; beslektet med fare (2

Betydning og bruk

  1. som greier eller kan;
    i stand (til);
  2. i god form;
    Eksempel
    • være frisk og før
  3. som ter seg eller er på en viss måte
  4. Eksempel
    • en stor og ferm kone
Artikkelside

dyktig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med duge

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dyktig idrettsutøver;
    • være dyktig og arbeidsvillig
    • brukt som adverb
      • manøveren var dyktig gjennomført
  2. i stand til, før (1
  3. brukt som adverb: veldig (2), svært
    Eksempel
    • bli dyktig sliten
Artikkelside

arbeidsfør

adjektiv

Opphav

jamfør før (1

Betydning og bruk

i stand til å arbeide;
Eksempel
  • være arbeidsfør
Artikkelside