Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

støt

substantiv intetkjønn

støyt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av støte; jamfør støyt (1

Betydning og bruk

  1. det å støte (1)
    Eksempel
    • kulestøt
  2. plutselig følelse av glede, redsel og lignende, stikk
    Eksempel
    • det gikk et støt gjennom meg;
    • kjenne et støt av glede
    • kortvarig elektrisk strøm
      • få et støt på flere hundre volt
  3. Eksempel
    • stormstøt
  4. skarp lyd
    Eksempel
    • skipet gav et støt i fløyta;
    • trompetstøt
    • i språkvitenskap: lyd som blir laget ved at stemmebåndene lukker for luftstrømmen, karakteristisk i dansk
  5. Eksempel
    • brystet hevet seg i korte støt
  6. jamfør rykk;
    øvelse i vektløfting
    Eksempel
    • greie 150 kg i støt

Faste uttrykk

  • gi støtet til
    være en impuls, foranledning til
  • være i støtet
    være i slag
Artikkelside

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • støte spydet i noe(n)
  2. Eksempel
    • støte alle fra seg;
    • støte kule;
    • støte båten fra land;
    • støte opp døra
  3. Eksempel
    • vidda støter opp til noen høye topper – ligger opp til;
    • forskjellige problemer støtte til – kom til;
    • støte mot en mur av uvilje;
    • støte på grunn;
    • støte sammen;
    • støte mot hverandre
  4. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i nesen;
    • støte i et horn
  5. Eksempel
    • bli støtt over noe;
    • jeg mente ikke å støte deg
    • som adjektiv i presens partisipp: som vekker uvilje, ubehag
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
  • støte bort
    vise (noen) bort
  • støte på
    tilfeldig treffe på
  • støte ut
    vise bort, utelukke
Artikkelside

puls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulsus ‘slag, støt’

Betydning og bruk

  1. rytmisk trykkøkning i pulsåre i takt med hjerteslagene;
    hjerteslag i minuttet;
    Eksempel
    • hun har en puls på 70 slag i minuttet;
    • pulsen til pasienten er ganske uregelmessig;
    • han slapper av og har lav puls
  2. kortvarig, brå forandring av elektrisk spenning;
    kortvarig partikkel- eller lysstråle
  3. regelmessig rytme, for eksempel i musikk

Faste uttrykk

  • føle noen på pulsen
    finne ut hva en person virkelig vil eller mener
  • ta pulsen på
    • telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
      • legen tok pulsen på pasienten
    • undersøke hva som virkelig foregår
      • filmen tar pulsen på samtiden
  • ta pulsen
    telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
Artikkelside

pute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. fylt eller stoppet pose av stoff eller skinn til å hvile hodet mot eller til å ha til pynt
    Eksempel
    • en sofa med myke puter;
    • lene seg bakover i putene;
    • legge en pute i ryggen;
    • han la hodet på puta
  2. stoppet gjenstand til bruk i håndarbeid
  3. noe som skal ta av for støt, trykk eller lignende

Faste uttrykk

  • sy puter under armene på noen
    gjøre det for lettvint for noen
Artikkelside

ripostere

verb

Betydning og bruk

  1. i fekting: utføre et støt som avverger støt fra motstanderen
  2. svare slagferdig
Artikkelside

ripost

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk; fra latin reponere ‘sette, bringe tilbake’

Betydning og bruk

  1. i fekting: støt som avverger støt fra motstanderen
  2. raskt, treffende svar
Artikkelside

oppstoppernese

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av nederlandsk opstopper ‘støt, neveslag’

Betydning og bruk

nese med oppadvendt spiss
Artikkelside

osmose

substantiv hankjønn

Opphav

nydanning av gresk osmos ‘trykk, støt’

Betydning og bruk

  1. tendens som gjør at ulike konsentrasjoner i løsninger blir utjevnet gjennom porøse hinner, som slipper løsningsmiddel, men ikke oppløste emner gjennom seg
  2. det at ulike konsentrasjoner i løsninger blir utjevnet av osmose (1)
Artikkelside

nykke 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra tysk eller lavtysk ‘ondskap, plutselig støt’

Betydning og bruk

forskrudd idé;
Eksempel
  • vi må plukke av henne disse nykkene;
  • han er full av nykker
Artikkelside

lanse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom fransk og latin; trolig fra keltisk

Betydning og bruk

om eldre forhold: spisst støt- eller kastevåpen med langt skaft
Artikkelside
Side 1 av 8