Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

ståke

verb

Opphav

kanskje av lavtysk stoken ‘stikke, støte’

Betydning og bruk

støye, bråke (2, holde leven
Eksempel
- ungene ståket utenfor
streve, bale
Eksempel
- ha mye å ståke med

horse 2

verb

Betydning og bruk

forstyrre (1);
ståke (1), leke vilt
om hingst: springe omkring med hoppene

gny 2

verb

Opphav

norrønt gnyðja

Betydning og bruk

larme, ståke
mase (2, 2)
Eksempel
- gnåle og gny om noe

tumle

verb

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

rave, falle (2
Eksempel
- tumle over ende på isen
boltre (seg);
ståke
Eksempel
- barna kan tumle seg fritt her
anstrenge seg
Eksempel
- tumle med et problem

ståk

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

bråk (, oppstyr

Eksempel

ståk og larm

bråke 2

verb

Opphav

beslektet med brake (

Betydning og bruk

lage bråk (2, 1);
ståke (1)
Eksempel
- hold opp å bråke sånn!
- motorsykler bråker
lage bråk (2, 2)
Eksempel
- det er ingenting å bråke for

ase

verb

Opphav

trolig påverket av lavtysk asen ‘utføre smussig arbeid’ og foreldet asne ‘slite’

Betydning og bruk

ståke, støye
slite
Eksempel
- ase og mase;
- ase og kjase;
- ase seg ut
gjære (2, 3)