Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

spurt

substantiv hankjønn

Opphav

av spurte

Betydning og bruk

  1. det å spurte
    Eksempel
    • han var uslåelig i spurten;
    • løpe rolig med spurter innimellom;
    • ta en spurt bortover gata
  2. særlig i sammensetninger: (siste) krafttak
Artikkelside

spurte

verb

Opphav

fra engelsk ‘gjøre en kraftanstrengelse’

Betydning og bruk

  1. sette opp farten under konkurranseløp, særlig like foran mål
    Eksempel
    • spurte side om side på oppløpssiden
  2. løpe raskt
    Eksempel
    • spurte for å nå bussen
Artikkelside

spørre

verb

Opphav

norrønt spyrja, av spor

Betydning og bruk

  1. tiltale, henvende seg til for å få svar på noe
    Eksempel
    • hvordan vet du det, om jeg tør spørre?
    • skrive og spørre om noe;
    • guttungen spurte og grov om all ting;
    • om 30 år er det ingen som spør hvem du var – ingen som bryr seg om;
    • jeg spør ikke noen om lov;
    • få spurt opp noe(n);
    • spørre seg for;
    • spørre om veien;
    • spørre en ut om noe;
    • spørre etter en;
    • spørre noen til råds
    • eksaminere
      • bli spurt om 1814
    • som adjektiv i presens partisipp: som uttrykker spørsmål
      • spørrende pronomen;
      • en spørrende hovedsetning;
      • et spørrende blikk
    • som adverb:
      • se spørrende på en
    • brukt for å understreke noe:
      • spør om jeg ble glad
  2. få vite
    Eksempel
    • spørre nytt;
    • han ble aldri spurt siden – ingen hørte mer til ham

Faste uttrykk

  • det spørs
    det er tvilsomt;
    det kommer an på
    • det spørs om pengene rekker til;
    • det spørs om jeg får tid
  • spørre seg selv
    fundere på selv;
    overveie, grunne på
    • jeg spurte meg selv hva jeg virkelig ønsket
Artikkelside

svare 2

verb

Opphav

norrønt svara

Betydning og bruk

  1. uttale seg muntlig eller skriftlig eller med kroppsspråk på tiltale eller spørsmål;
    Eksempel
    • svare når en blir spurt;
    • elevene svarte villig på alt;
    • svare på en henvendelse;
    • hva skal en svare til slikt?
    • svare med et skuldertrekk
  2. ta til gjenmæle
    Eksempel
    • du skal ikke svare voksne folk;
    • svarer du også?
  3. gi gjenlyd
    Eksempel
    • bergveggen svarte når en ropte
  4. Eksempel
    • motoren svarer lett på gassing
  5. gå til mottrekk
    Eksempel
    • lønningene ble satt ned, og arbeiderne svarte med streik;
    • han maktet ikke å svare på konkurrentens spurt
  6. stå til regnskap
    Eksempel
    • dette må du selv svare for
  7. Eksempel
    • svare skatt
  8. falle sammen (med);
    stemme (med)
    Eksempel
    • de to begrepene svarer nøyaktig til hverandre;
    • resultatet svarte ikke til forventningene

Faste uttrykk

  • svare seg
    lønne seg
    • det hele svarer seg økonomisk
Artikkelside

spurtoppgjør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spurt i slutten av et løp som avgjør hvem som vinner
Eksempel
  • de avgjorde seieren seg imellom med et skikkelig spurtoppgjør
Artikkelside

sluttspurt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

siste del av en spurt (1) eller et krafttak (2);
Eksempel
  • sluttspurten på en 10 000 meter;
  • sluttspurten før eksamen
Artikkelside

eksplodere

verb

Opphav

av latin eks- og plaudere ‘klappe’

Betydning og bruk

  1. sprenges brått etter oppbygging av trykk;
    Eksempel
    • granaten eksploderer;
    • flaskene kan eksplodere i varmen;
    • eksplodere uten forvarsel
  2. la følelser få brått utløp
    Eksempel
    • eksplodere i sinne;
    • eksplodere av latter
  3. øke tempo eller intensitet brått
    Eksempel
    • eksplodere i en spurt;
    • etterspørselen har eksplodert
Artikkelside

innspurt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. spurt (1) like før mål i et løp
    Eksempel
    • bli slått i innspurten
  2. i overført betydning: siste del av noe en holder på med;
    et siste krafttak (2)
    Eksempel
    • innspurten av valgkampen;
    • studenten ble syk i innspurten før eksamen
Artikkelside

forrykende

adjektiv

Opphav

av ryke; fra foreldet forryke ‘forsvinne som en røyk’

Betydning og bruk

med stor kraft, hastighet eller med mye energi;
Eksempel
  • et forrykende uvær;
  • en forrykende spurt;
  • løpe i et forrykende tempo;
  • en forrykende fest;
  • et forrykende show
  • brukt forsterkende som adverb
    • bli forrykende sint;
    • innlede sesongen forrykende;
    • kjøre forrykende
Artikkelside