Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
9 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
spurt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
spurte
Betydning og bruk
det å spurte
Eksempel
han var uslåelig i
spurten
;
løpe rolig med
spurter
innimellom
;
ta en
spurt
bortover gata
særlig
i
sammensetninger
: (siste) krafttak
i ord som
innspurt
sluttspurt
Artikkelside
spurte
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
‘gjøre en kraftanstrengelse’
Betydning og bruk
sette opp farten under konkurranseløp, særlig like foran mål
Eksempel
spurte
side om side på oppløpssiden
løpe raskt
Eksempel
spurte
for å nå bussen
Artikkelside
spørre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spyrja
, av
spor
Betydning og bruk
tiltale, henvende seg til for å få svar på noe
Eksempel
hvordan vet du det, om jeg tør
spørre
?
skrive og
spørre
om noe
;
guttungen spurte og grov om all ting
;
om 30 år er det ingen som spør hvem du var
–
ingen som bryr seg om
;
jeg spør ikke noen om lov
;
få spurt opp noe(n)
;
spørre
seg for
;
spørre
om veien
;
spørre
en ut om noe
;
spørre
etter en
;
spørre
noen til råds
eksaminere
bli spurt om 1814
som
adjektiv
i
presens partisipp
: som uttrykker spørsmål
spørrende
pronomen
;
en
spørrende
hovedsetning
;
et
spørrende
blikk
som adverb
:
se
spørrende
på en
brukt for å understreke noe:
spør om jeg ble glad
få vite
Eksempel
spørre
nytt
;
han ble aldri spurt siden
–
ingen hørte mer til ham
Faste uttrykk
det spørs
det er tvilsomt
;
det kommer an på
det spørs om pengene rekker til
;
det spørs om jeg får tid
spørre seg selv
fundere på selv
;
overveie, grunne på
jeg spurte meg selv hva jeg virkelig ønsket
Artikkelside
svare
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svara
Betydning og bruk
uttale seg muntlig
eller
skriftlig eller med kroppsspråk på tiltale eller spørsmål
;
gi
svar
(1)
Eksempel
svare
når en blir spurt
;
elevene svarte villig på alt
;
svare
på en henvendelse
;
hva skal en
svare
til slikt?
svare med et skuldertrekk
ta til gjenmæle
Eksempel
du skal ikke
svare
voksne folk
;
svarer
du også?
gi gjenlyd
Eksempel
bergveggen svarte når en ropte
reagere
(2)
Eksempel
motoren svarer lett på gassing
gå til mottrekk
Eksempel
lønningene ble satt ned, og arbeiderne svarte med streik
;
han maktet ikke å svare på konkurrentens spurt
stå til regnskap
Eksempel
dette må du selv
svare
for
betale
(1)
Eksempel
svare
skatt
falle sammen (med)
;
stemme (med)
Eksempel
de to begrepene
svarer
nøyaktig til hverandre
;
resultatet svarte ikke til forventningene
Faste uttrykk
svare seg
lønne seg
det hele svarer seg økonomisk
Artikkelside
spurtoppgjør
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
spurt i slutten av et løp som avgjør hvem som vinner
Eksempel
de avgjorde seieren seg imellom med et skikkelig spurtoppgjør
Artikkelside
sluttspurt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
siste del av en
spurt
(1)
eller et
krafttak
(2)
;
innspurt
Eksempel
sluttspurten
på en 10 000 meter
;
sluttspurten
før eksamen
Artikkelside
eksplodere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
eks-
og
plaudere
‘klappe’
Betydning og bruk
sprenges brått etter oppbygging av trykk
;
smelle
(
2
II)
;
jamfør
detonere
(
1
I)
Eksempel
granaten eksploderer
;
flaskene kan eksplodere i varmen
;
eksplodere uten forvarsel
la følelser få brått utløp
Eksempel
eksplodere
i sinne
;
eksplodere
av latter
øke tempo eller intensitet brått
Eksempel
eksplodere
i en spurt
;
etterspørselen har eksplodert
Artikkelside
innspurt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
spurt
(1)
like før mål i et løp
Eksempel
bli slått i
innspurten
i overført betydning
: siste del av noe en holder på med
;
et siste
krafttak
(2)
Eksempel
innspurten
av valgkampen
;
studenten ble syk i
innspurten
før eksamen
Artikkelside
forrykende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
ryke
;
fra
foreldet
forryke
‘forsvinne som en røyk’
Betydning og bruk
med stor kraft, hastighet eller med mye energi
;
voldsom
,
overordentlig
,
heidundrende
Eksempel
et
forrykende
uvær
;
en
forrykende
spurt
;
løpe i et forrykende tempo
;
en forrykende fest
;
et forrykende show
brukt forsterkende som
adverb
bli
forrykende
sint
;
innlede sesongen forrykende
;
kjøre forrykende
Artikkelside