Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

splitte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • splitte (opp) noe
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • et splittet folkinnbyrdes uenig;
    • et splittet sinndisharmonisk
  3. Eksempel
    • politiet splittet demonstrantene

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

  1. fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
    motsatt ned (1)
    Eksempel
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp!
    • løfte noe opp;
    • opp til eksamen;
    • saken skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • løpe opp trappa
  2. til sittende eller stående stilling
    Eksempel
    • sette seg opp;
    • stå opp tidlig
  3. fra et punkt under en overflate og gjennom den;
    fram i lyset, til syne
    Eksempel
    • grave opp;
    • dukke opp;
    • ugjerningen kom opp til slutt;
    • lete opp noen;
    • finne opp noe nytt
  4. fra kysten, innover i landet;
    nordover
    Eksempel
    • reise opp til Tromsø
    • brukt som preposisjon
      • seile opp elva;
      • de kjørte opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
    Eksempel
    • svelle opp;
    • opp i vekt;
    • prisene går opp;
    • varme opp huset;
    • lade opp før konkurransen;
    • dette blir dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
    Eksempel
    • opp til talerstolen;
    • båten kom opp på siden av oss;
    • legge skuta opp mot vinden
  7. om tid: fram
    Eksempel
    • helt opp til vår tid
  8. brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
    Eksempel
    • lukke opp døra;
    • sperre opp øynene;
    • låse opp skrinet;
    • løse opp en knute;
    • rive opp arket;
    • skjære opp brødet
  9. brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
    Eksempel
    • hope seg opp;
    • legge seg opp penger;
    • elevene stilte opp;
    • han ropte opp navnene;
    • måle opp avstanden
  10. brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
    Eksempel
    • spise opp maten;
    • huset brant opp;
    • rydde opp;
    • bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    • fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
  • rett opp og ned
    • i rett, oppreist stilling
    • urørlig, uten å foreta seg noe
      • de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • være opp til noen
    brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
    • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
    • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem

ekspansjonsbolt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bolt (1) med splittet ende som utvider seg når bolten skrus fast, brukt til festing i betong, mur og lignende

venstreparti

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. venstreorientert parti
    Eksempel
    • sosialistene er splittet i mange små venstrepartier
  2. i navn:
    Eksempel
    • Sosialistisk Venstreparti

uharmonisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. splittet, urolig
    Eksempel
    • et uharmonisk sinn

sprekke

verb

Opphav

av sprakk opphavlig preteritum av springe

Betydning og bruk

  1. revne, briste, få sprekker
    Eksempel
    • glasset sprakk;
    • muren sprakk (opp) på flere steder;
    • skia hadde sprukket;
    • spise til en nesten sprekker;
    • holde på å sprekke av stolthet, sinne, nysgjerrighet;
    • stemmen sprakk;
    • regjeringen sprakk på den sakenble splittet;
    • endelig sprakk nullenendelig kom det første målet
  2. røpe hemmeligheter, tilstå under press
    Eksempel
    • den mistenkte sprakk under forhøret
  3. plutselig mislykkes i noe en har satt seg fore
    Eksempel
    • NN sprakk totalt på 5000 mgikk plutselig tom for krefter;
    • en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekkebegynne å drikke igjen

splittethet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være splittet;
i psykologi: det å ha, oppleve motstridende impulser

splittelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å splitte
  2. splittet tilstand, innbyrdes uenighet
    Eksempel
    • splittelsen har ødelagt partiet fullstendig

personlighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. summen av de (verdifulle) egenskaper som særmerker en person;
    særpreget menneske
    Eksempel
    • en historisk personlighet
  2. enkeltmenneske som helhet sett fra psykologisk synsvinkel, jeg (1
    Eksempel
    • ha en splittet personlighet
  3. fornærmende uttrykk
    Eksempel
    • komme med personligheter

fellesnevner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. nevner som andre nevnere i et matematisk uttrykk går opp i
    Eksempel
    • dersom en skal addere brøker med forskjellige nevnere, må en først finne fellesnevneren
  2. rød tråd;
    forhold, sak, ting som utgjør et bindeledd for noe som ellers er splittet
    Eksempel
    • troen på en kraft utenfor mennesket er en fellesnevner for de fleste religioner