Bokmålsordboka
disharmonisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| disharmonisk | disharmonisk | disharmoniske | disharmoniske |
Betydning og bruk
- preget av musikalsk disharmoni (1)
Eksempel
- disharmoniske akkorder
- uten likevekt;urolig;grell
Eksempel
- et disharmonisk sinn;
- en disharmonisk familie;
- disharmoniske farger