Avansert søk

63 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

skikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘form, riktig tilstand’

Betydning og bruk

  1. ønskelig tilstand;
    Eksempel
    • få skikk på noe
  2. Eksempel
    • en gammel skikk

Faste uttrykk

  • skikk og bruk
    vanlig og tradisjonsbundet væremåte
    • han har ikke lært skikk og bruk hjemme
  • ta skikken der en kommer
    tilpasse seg

skikke

verb

Opphav

fra lavtysk ‘ordne, innrette’

Betydning og bruk

Eksempel
  • skikke et bud

Faste uttrykk

  • skikke seg
    • oppføre seg
      • han skikket seg vel
    • ordne seg
      • det skikket seg så heldig

formløs, formlaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten fast form (1);
    Eksempel
    • en formløs masse
  2. uten form (4) eller skikk;
    som ikke følger normer og regler
    Eksempel
    • leve et formløst liv

rotfeste 2

verb

Opphav

av feste (2

Betydning og bruk

feste godt eller utvikle røtter;
jamfør slå rot
  • brukt som adjektiv:
    • en rotfestet bjørk;
    • en rotfestet skikk

få sleng på noe

Betydning og bruk

få skikk på noe;
Se: sleng
Eksempel
  • nå begynner vi å få sleng på sakene

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (2

Betydning og bruk

  1. slengende bevegelse;
    kast, sving
    Eksempel
    • gjøre en sleng med foten;
    • sleng på bilen i en sving
  2. karakteristisk stil
    Eksempel
    • hun har en egen sleng på navnetrekket
  3. om bukse: ekstra vidde nede i beinet;
    jamfør slengbukse
    Eksempel
    • bruke bukser med sleng

Faste uttrykk

  • få sleng på noe
    få skikk på noe;
    få dreis på noe
    • nå begynner vi å få sleng på sakene
  • i samme slengen
    med det samme en er i gang;
    på én gang;
    samtidig
    • når du er på butikken, kan du kjøpe med melk i samme slengen?

toast

substantiv hankjønn

Uttale

toust

Opphav

engelsk betydning 2 etter en gammel engelsk skikk med å ha en bit ristet brød i den vinen en skålte med

Betydning og bruk

  1. ristet brød
    Eksempel
    • toast med skinke
  2. utbrakt skål

tone 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opprinnelig fra gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Betydning og bruk

  1. lyd som har en viss høyde, styrke og kvalitet og er dannet av regelmessige svingninger i et legeme, for eksempel streng på et musikkinstrument eller stemmebåndene hos mennesker
    Eksempel
    • bassene sang den dypeste tonen;
    • de vakreste tonene klang gjennom rommet;
    • han kan ikke synge en tone
  2. Eksempel
    • sette tone til et dikt
  3. Eksempel
    • det er en fin tone i koret
  4. det å heve eller senke stemmen som uttrykk for stemning, innstilling og lignende;
    Eksempel
    • en spørrende tone;
    • ikke ta den tonen til meg!
    • hun snakket i en fortrolig tone;
    • han hvisket til meg i kjærlige toner
  5. måte å uttrykke seg på;
    Eksempel
    • brevet var holdt i en avmålt tone;
    • boka var skrevet i en fortrolig tone
  6. (rett) måte å oppføre seg på;
    oppførsel, skikk og bruk
    Eksempel
    • det er ikke god tone
  7. lys, skygge og farger i samspill som gir et visst særpreg;
    Eksempel
    • håret hennes har en rødlig tone

Faste uttrykk

  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg laget ved å senke tersen (1 eller septimen, særlig i jazz og blues
    • bandet spiller både pop, soul og blå toner
  • finne tonen
    komme godt overens med;
    like
    • jeg fant raskt tonen med mannen ved siden av meg;
    • la oss håpe de finner tonen
  • gi tonen
    spille eller synge den tonen musikerne skal ta utgangspunkt i, enten for å stemme eller for å synge
  • i høye toner
    svært mye
    • hun priste konserten i høye toner;
    • de roste maten i høye toner
  • nye toner
    endret holdning, synspunkt eller praksis hos noen
    • dette var nye toner fra ledelsen
  • slå an tonen
    • spille første tone i et musikkstykke
    • hvis hvordan noe skal gå;
      gi rammene for noe
      • ledelsen slo raskt an tonen for møtet;
      • den første låten slår an tonen for hele konserten
  • takt og tone
    oppførsel overfor andre mennesker
    • vite hva som er god takt og tone;
    • vise mangel på takt og tone

stell

substantiv intetkjønn

Opphav

av stelle

Betydning og bruk

  1. arbeid med å holde ren eller i orden;
    Eksempel
    • pass og stell av barn;
    • hundene får godt stell og mye omsorg;
    • bilen krever skikkelig stell;
    • det daglige stellet av pleietrengende
  2. orden, skikk
    Eksempel
    • stell på noe;
    • det er ikke stell på noen ting
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: sett av gjenstander som hører sammen;

Faste uttrykk

  • for et stell!
    brukt ironisk for å uttrykke misnøye
  • hele stellet
    alt sammen;
    hele stasen
    • gjennomføre hele stellet alene
  • på stell
    • i orden
      • hjemme hos oss er alt på stell
    • rusk, tullete, forstyrret;
      på styr
      • er du på stell?
  • smått stell
    dårlige greier
    • det er smått stell med søvnen;
    • det var smått stell hjemme hos henne
  • styre og stell
    • offentlig administrasjon
      • være med i styre og stell
    • arbeid, virksomhet
      • hun står for styre og stell i huset

umulius

substantiv hankjønn

Opphav

av umulig

Betydning og bruk

person som det ikke er noen skikk på;
Eksempel
  • en umulius av en sønn