Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

sjokkere

verb

Opphav

fra fransk; jamfør sjokk

Betydning og bruk

vekke anstøt eller oppsikt;

opprøre, støte

Eksempel

bli sjokkert over noe;
oppførselen hans sjokkerte oss

brukt som adjektiv:
- en sjokkert mine;
- det sjokkerende synet
brukt som adverb:
- sjokkerende dårlig

skake

verb

Opphav

norrønt skaka

Betydning og bruk

bevege fort fram og tilbake eller opp og ned;
riste hardt
Eksempel
- huset skaket i stormen;
- han tok slyngelen i kragen og skaket ham;
- hestene skaket seg;
- skake på seg
humpe (1)
Eksempel
- traktoren skaker av sted over åkeren
skremme opp;
sjokkere;
ryste (1);
jamfør skakende
Eksempel
- opplevelsen skaket henne

Faste uttrykk

skake opp
ryste (1) kraftig;
skremme opp;
jamfør oppskakende
ulykken skaket dem opp

anstøt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middeltysk

Betydning og bruk

forargelse, harme (;

Faste uttrykk

ta anstøt av
irritere seg over;
kjenne seg krenket av
mange tok anstøt av hvordan hun var kledd
vekke anstøt
sjokkere;
forarge
uttalelsen vakte anstøt i vide kretser

vekke anstøt

Betydning og bruk

sjokkere;

forarge;

Eksempel

uttalelsen vakte anstøt i vide kretser

ryste

verb

Opphav

norrønt hrysta og hrista

Betydning og bruk

skremme opp;
forferde, sjokkere
Eksempel
- nyheten rystet dem i grunnvollene;
- hendelsen rystet hele bygda;
- de ønsker bare å ryste og provosere
- brukt som adjektiv:
  han var dypt rystet
skjelve, skake (1);
riste (3, 2)
Eksempel
- jordskjelvet rystet hele regionen
bevege fort fram og tilbake eller opp og ned;
riste (3, 1)
Eksempel
- hun rystet på hodet

forferde

verb

Opphav

av lavtysk vorveren, jamfør dansk forfærde; etterleddet beslektet med fare (

Betydning og bruk

gjøre skrekkslagen;

ryste, sjokkere

Eksempel

du forferder meg;
uttalelsen forferdet meg;
bli forferdet over noe