Avansert søk

83 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

romersk

adjektiv

Betydning og bruk

som har å gjøre med, som hører til Roma, romerne eller Romerriket

seminar

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘planteskole’, av semen ‘frø’, opprinnelig ‘sted der det legges ned (kunnskaps)frø’

Betydning og bruk

  1. undervisningsform med vekt på praktiske øvelser og diskusjon
    Eksempel
    • holde et seminar over grammatiske emner;
    • studentene har seminar hver onsdag i tillegg til forelesningene
  2. møte med faglige innlegg og diskusjoner
    Eksempel
    • reise på seminar med jobben
  3. læreanstalt som utdanner prester i den romersk-katolske kirke
  4. avdeling for praktiske øvinger ved universitet eller høyskole
    Eksempel
    • praktisk-pedagogisk seminar;
    • det praktisk-teologiske seminar
  5. eldre betegnelse for skole som utdanner lærere

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn

romansk

adjektiv

Opphav

latin romanus ‘romersk’

Betydning og bruk

som hører til, stammer fra, er egen for folk eller land med kultur og språk som kan føres tilbake til Romerriket
Eksempel
  • romanske folk

Faste uttrykk

  • romansk stil
  • romanske språk
    språkgruppe som omfatter alle språk med opprinnelse i latin

pave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páfi; av latin papa ‘far’

Betydning og bruk

  1. overhode for den romersk-katolske kirken
  2. egenmektig person;
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person med en karakteristisk egenskap (som er nevnt i førsteleddet)
  4. mage i skalldyr, særlig i hummer, krabbe og kreps

Faste uttrykk

  • mer katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare et standpunkt enn den som først har hevdet det;
    som følger normer og regler i et gitt miljø i mye høyere grad enn det som kreves
  • pavens skjegg
    noe som ikke eksisterer, eller er uvesentlig;
    flisespikkeri
    • diskutere pavens skjegg

klassisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra latin classicus ‘førsteklasses’; jamfør klassiker

Betydning og bruk

  1. som hører til antikken
    Eksempel
    • klassisk filologi
  2. Eksempel
    • hans verker er for lengst blitt klassiske;
    • en klassisk kriminalroman;
    • klassisk musikk
  3. ren, harmonisk
    Eksempel
    • en klassisk profil
  4. som passer godt;
    Eksempel
    • et klassisk eksempel;
    • en klassisk bemerkning;
    • en klassisk replikk

Faste uttrykk

  • klassisk dannelse
    dannelse som bygger på gresk og romersk språk, litteratur og historie i antikken
  • klassiske språk
    gresk og latin

gresk-romersk

adjektiv

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • gresk-romersk bryting
    bryting i gresk-romersk stil;
    til forskjell fra fribryting
  • gresk-romersk stil
    stil i bryting der det ikke er tillatt å angripe motstanderen under hoftene

april

substantiv hankjønn

Uttale

apriˊl

Opphav

fra latin , i romersk tidsregning navn på den andre måneden

Betydning og bruk

årets fjerde måned;
forkortet apr.
Eksempel
  • hun er født 19. april 1980;
  • de første dagene i april;
  • i april måned

Faste uttrykk

  • narre april
    fortelle en usann historie 1. april
    • å narre april er en gammel skikk

vatikankonsil

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hvert av to romersk-katolske kirkemøter som ble holdt med ca. 100 års mellomrom i Vatikanstaten i Roma

vestalinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra latin, etter Vesta, skytsgudinne for hjem og familie

Betydning og bruk

i romersk mytologi: hver av de seks prestinnene som holdt ved like ilden i tempelet til Vesta og levde i kyskhet