Bokmålsordboka
rundbuestil, rundbogestil
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rundbogestil | rundbogestilen | rundbogestiler | rundbogestilene |
| en rundbuestil | rundbuestilen | rundbuestiler | rundbuestilene |
Betydning og bruk
byggestil i europeisk middelalder (ca. 1000–1200), kjennetegnet blant annet ved bruken av rundbuer;