Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

røkt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rǿkt

Betydning og bruk

Eksempel
  • trenge røkt og pleie

røyke, røke

verb

Opphav

norrønt reykja

Betydning og bruk

  1. behandle med, utsette for røyk
    Eksempel
    • røyke kjøtt
  2. dampe på pipe, sigarett eller sigar
    Eksempel
    • røyke pipe;
    • røyke en sigarett;
    • røyke hasj, marihuana

Faste uttrykk

  • røyke ut
    også: tvinge en til å komme fram med sannheten

røkte

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • røkte hestene;
  • røkte gården sin;
  • røkte sine plikter

brisling

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk bretling ‘stekefisk’,, jamfør tysk braten ‘steke’; omdannet med innvirkning fra bred

Betydning og bruk

liten sildefisk med skarpe tagger langs midten av buken;
Sprattus sprattus
Eksempel
  • fiske store mengder brisling;
  • spise røkt brisling

pastrami

substantiv hankjønn

Opphav

fra jiddisk

Betydning og bruk

saltet og røkt storfekjøtt som er skåret i skiver

målrøkt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mål (2 og røkt

Betydning og bruk

barbecuesaus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

saus med røkt smak som særlig blir brukt til kjøtt ved grilling eller lignende

fjøsrøkt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jamfør røkt

birøkt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bie (1 og røkt

Betydning og bruk

stell av bier for å høste den honningen som lagres i bikubene