Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

protest

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; av protestere

Betydning og bruk

  1. det å gi til kjenne i ord eller handling at en tar avstand fra noe;
    Eksempel
    • nedlegge protest mot en avgjørelse;
    • lederen gikk i protest mot styrevedtaket
  2. offentlig erklæring om at en veksel ikke er blitt akseptert eller betalt i rett tid
    Eksempel
    • protester opptas i regelen av notarius publicus

legge inn

Betydning og bruk

Sjå: legge
  1. sette inn;
    Eksempel
    • legge inn vann og elektrisitet
  2. plassere i eller innenfor noe
    Eksempel
    • hun la inn snus i munnen;
    • vi la inn resultatene i databasen;
    • de velger å legge inn en pause i studiene
  3. gi beskjed om;
    melde
    Eksempel
    • legge inn bud på en leilighet;
    • legge inn en protest

ta sin hatt og gå

Betydning og bruk

plutselig forlate verv, stilling eller lignende, ofte i protest;
Sjå: hatt

svak

adjektiv

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han er svak etter operasjonen;
    • ha svake nerver, svake hjerte;
    • en svak hukommelse;
    • brua ble for svak;
    • et svakt punkt;
    • ha sine svake sidersine feil og mangler
  2. lite fast, unnfallende
    Eksempel
    • en svak ledelse;
    • være svak i troen
    • vanskelig kunne stå imot
      • være svak for alkohol, smiger
  3. lite dyktig, dårlig
    Eksempel
    • stå svakt i matematikk;
    • en av forfatterens svakeste bøker;
    • en svak prestasjon
  4. som har liten kraft, slapp
    Eksempel
    • svak motstand;
    • en svak protest
    • med liten styrke
      • svak medisin, vin;
      • kjenne en svak lukt;
      • høre en svak lyd;
      • rommet var svakt opplyst
    • i liten grad
      • terrenget helte svakt
  5. i språkvitenskap:

Faste uttrykk

  • svake substantiv
    substantiv som ender på trykksvak vokal;
    til forskjell fra sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb

blomsterbarn

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk flower children

Betydning og bruk

(ung) person som sluttet seg til en uorganisert bevegelse i storbyene i USA og Vest-Europa i slutten av 1960-årene som protest mot det materialistiske samfunnet, og som brukte blomster som symbol på kjærlighet og fred;

opprør

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk rør; beslektet med røre (2

Betydning og bruk

  1. organisert motstand, ofte voldelig, mot styresmaktene
    Eksempel
    • folket gjorde opprør mot juntaen;
    • det var et væpnet opprør
  2. protest mot autoritet eller norm
    Eksempel
    • punken var et opprør mot de konservative;
    • ungdommens opprør mot foreldrene
  3. sterk reaksjon eller sinnsstemning;
    uro
    Eksempel
    • salen var i fullt opprør;
    • nyheten satte sinnet hennes i sterkt opprør

markere

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, fra germansk; beslektet med merke (1

Betydning og bruk

  1. gjøre lett synlig eller kjennelig;
    vise med tegn;
    Eksempel
    • markere skiløypa med røde bånd;
    • vi må markere jubileet med en fest;
    • hunden markerte at den var på sporet
  2. i ballspill: følge og dekke opp en annen spiller
    Eksempel
    • hun markerte motspilleren under alle innkast
  3. være et synlig tegn for;
    stå for;
    Eksempel
    • de markerte sin protest ved å forlate møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • møtet mellom de to statssjefene markerer en ny utvikling

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjøre seg gjeldende, stå fram (offentlig), utmerke seg
    • han skal alltid markere seg på møtene;
    • hun har markert seg som en innbitt motstander av fri abort

harmfylt

adjektiv

Betydning og bruk

fylt av harme (1
Eksempel
  • en harmfylt protest

divertere

verb

Opphav

fra latin ‘vende bort, avlede’, av di- og vertere ‘vende’; jamfør di- (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • de diverterte med å kaste hverandre og trekke seg i protest fra listene til kommunevalget
  • brukt som adjektiv
    • det ble ganske mye melodiøs, diverterende musikk

innsigelse

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Einsage; jamfør latin interdictio ‘forbud’

Betydning og bruk

Eksempel
  • komme med innsigelser mot noe;
  • forslaget ble vedtatt uten innsigelser