Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

ordform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hver variant av et ord med hensyn til skrivemåte, bøying og uttale

nominativform, nominativsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordform som står i nominativ

flertall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. største del av en samling eller gruppe;
    mengde som utgjør mer enn halvparten;
    Eksempel
    • Høyre har flertall i kommunestyret;
    • to tredels flertall;
    • ha flertallet på sin side;
    • de konservative var i flertall;
    • flertallet gikk inn for å …
  2. i grammatikk: ordform som viser at det gjelder flere enn én;
    jamfør entall og totall (2)
    Eksempel
    • ordet står i flertall;
    • ‘jentene’ er bestemt form flertall av ‘jente’

Faste uttrykk

kollektiv 1

substantiv intetkjønn

Uttale

kålˊektiv; kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som har et fellesskap, for eksempel ved å eie noe sammen eller arbeide mot et felles mål
    Eksempel
    • et kollektiv av artister
  2. gruppe mennesker med felles husholdning;
    Eksempel
    • bo i kollektiv
  3. i grammatikk: ord eller ordform som betegner en mengde
    Eksempel
    • substantivene ‘buskap’ og ‘publikum’ er kollektiver

kasusform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordform som merker ut kasus (1

unormert

adjektiv

Betydning og bruk

(om ord eller ordform) som ligger utenfor en rettskrivingsnorm;
jamfør normere

smalahove

substantiv intetkjønn

Opphav

av smale (1 og hode; ordform fra Vestlandet

Betydning og bruk

matrett av hode på småfe

sideform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap:
  1. ordform som fins ved siden av en (mer utbredt) form med samme betydning
  2. ord- eller bøyningsform i offisiell rettskrivning som ikke kan brukes i lærebøker og i sentraladministrasjonen;
    til forskjell fra hovedform

sekundær

adjektiv

Opphav

fra latin av secundus ‘annen’

Betydning og bruk

  1. uopprinnelig, som følger etter, er avledet av noe annet;
    motsatt primær
    Eksempel
    • stemmeskifte og skjeggvekst er sekundære kjønnskarakterer;
    • en sekundær ordform
  2. Eksempel
    • et spørsmål av sekundær betydning

frø 2

verb

Opphav

norrønt frjó(v)a og fræ</ordform>(v)a

Betydning og bruk

utvikle frø eller foster (hos);
formere seg ved frø
Eksempel
  • planten er frødd

Faste uttrykk

  • frø seg
    sette frø;
    formere seg ved frø