Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

or

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ǫlr, órir

Betydning og bruk

tre eller busk av slekta Alnus i bjørkefamilien;
jamfør gråor, svartor

-ør

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk -eur; latin -or

Betydning og bruk

suffiks i substantiv, særlig i personbetegnelser;
i ord som amatør og leverandør

svartor, svartolder

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

or med mørkegrå bark;
Alnus glutinosa

similor

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk, av latin similis ‘lik’ og fransk or ‘gull’

Betydning og bruk

messing (1) som ligner gull og har et høyt innhold av kobber (1)

-tor

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; samme opphav som -or , med -t fra perfektum partisipp av det verbet som avledningen tar utgangspunkt i

Betydning og bruk

i betegnelse for handlende person, apparat, instrument;

orebark

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oretre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kreftkjuke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

parasittisk sopp som lager harde, svartbrune utvekster på bjørk eller or;
jamfør kjuke (1);
Inonotus obliquus

orekratt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kratt av or

oreigne

verb

Opphav

av nynorsk or ‘ut av’ og eigne ‘tilegne’

Betydning og bruk