Avansert søk

107 treff

Bokmålsordboka 107 oppslagsord

opptre

verb

Opphav

fra lavtysk ‘tre opp på noe høyere’; jamfør tre (3

Betydning og bruk

  1. tre fram for offentligheten, publikum, tilhørere eller tilskuere
    Eksempel
    • opptre på scenen;
    • opptre på vegne av noen;
    • hun opptrer som talsperson i denne saken
  2. arte seg
    Eksempel
    • sykdommen opptrer i ulike former
  3. oppføre seg
    Eksempel
    • han opptrådte rolig og behersket under forhøret

tankeløs, tankelaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke tenker seg om;
    Eksempel
    • tankeløse barn
  2. som ikke er gjennomtenkt;
    Eksempel
    • en tankeløs ytring;
    • det var tankeløst av deg
    • brukt som adverb:
      • opptre helt tankeløst

tilbørlig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk av; lavtysk toboren ‘være passende’

Betydning og bruk

som passer seg, kreves eller er nødvendig
Eksempel
  • ta tilbørlig hensyn;
  • bli tilbørlig straffet;
  • opptre på en tilbørlig måte

høvisk

adjektiv

Opphav

norrønt hǿve(r)skr, av lavtysk hövesch, hovesch; jamfør høflig

Betydning og bruk

som har en beleven framferd;
Eksempel
  • opptre høvisk

myndighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • opptre med myndighet;
    • ha myndighet til å gjøre noe;
    • hvem har den avgjørende myndighet?
    • bevilgende og lovgivende myndighet;
    • det har du ingen myndighet til
  2. i flertall: styresmakt;
    offentlig instans;
    Eksempel
    • her må myndighetene ta ansvar!
    • de kommunale myndigheter

myndig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Betydning og bruk

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Eksempel
    • myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Eksempel
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig

formynder

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk -mynder; beslektet med myndig

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for verge (1
  2. i overført betydning: person eller instans som bestemmer over noen
    Eksempel
    • opptre som politisk formynder

turné 1, turne 1

substantiv hankjønn

Uttale

turne´

Opphav

fra fransk; jamfør turnere

Betydning og bruk

reise (1 som kunstner, gruppe eller lignende gjør i den hensikt å opptre for publikum flere ulike steder
Eksempel
  • koret dro på turné til USA

sleske

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • han prøvde å sleske seg innpå henne

tolk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tulkr; gjennom lavtysk fra slavisk

Betydning og bruk

person som muntlig oversetter fra ett språk til ett eller flere andre
Eksempel
  • opptre som tolk;
  • være ansatt som tolk i FN