Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

lyde 1

verb

Opphav

norrønt hljóða; av lyd (1

Betydning og bruk

  1. gi lyd;
    Eksempel
    • det lød stemmer utenfor
  2. fortone seg;
    Eksempel
    • påstanden lyder merkelig;
    • det lyder som en drøm
  3. ha en viss ordlyd;
    ha et visst innhold
    Eksempel
    • jeg har glemt hvordan refrenget lyder;
    • dommen lød på ett års fengsel
Artikkelside

lyde 2

verb

Opphav

norrønt hlýða; beslektet med lyde (1 og lyd (1

Betydning og bruk

følge eller rette seg etter;
Eksempel
  • nå skal du lyde!
  • lyde Gud;
  • hunden lyder navnet sitt
Artikkelside

ringe 3

verb

Opphav

norrønt hringja

Betydning og bruk

  1. få en klokke eller lignende til å lyde (1, 1);
    Eksempel
    • ringe med kirkeklokkene;
    • ringe på døra;
    • det ringer inn etter friminuttet;
    • telefonen ringer;
    • det ringer for ørene;
    • det ringte for siste runde for løperne
  2. Eksempel
    • ringe noen opp;
    • ringe til Bergen;
    • hun ringte etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringer noen bjeller
    det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
    • det bør ringe noen bjeller hos ledelsen
Artikkelside

overdøve

verb

Betydning og bruk

gjøre at noe ikke høres, lyde sterkere enn
Eksempel
  • orkesteret overdøvde koret
Artikkelside

lye 1

verb

Opphav

samme opprinnelse som lyde (2

Betydning og bruk

Artikkelside

lydland

substantiv intetkjønn

Opphav

førsteleddet beslektet med lyd (2 og lyde (2

Betydning og bruk

om eldre forhold: land som står under et annet land og må lyde påbud fra det;
Artikkelside

lydkonge

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet er beslektet med lyd (2 og lyde (2

Betydning og bruk

om eldre forhold: konge som er underordnet et annet statsoverhode
Artikkelside

lydig

adjektiv

Opphav

av lyde (2

Betydning og bruk

villig til å lyde (2;
som følger påbud;
som retter seg etter autoriteter;
Eksempel
  • være lydig mot foreldrene;
  • lydige barn;
  • han er stort sett snill og lydig
  • brukt som adverb:
    • hunden fulgte lydig med
Artikkelside

lydarslått

substantiv hankjønn

Opphav

fra nynorsk, av lyde ‘lytte’ og II slått

Betydning og bruk

slått (2 til å lytte på og ikke til å danse etter
Artikkelside

lydrike

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: rike som står under et annet rike og må lyde påbud fra det;
Artikkelside
Side 1 av 4