Bokmålsordboka
sonant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sonant | sonanten | sonanter | sonantene |
Opphav
fra latin, av sonare ‘lyde’Betydning og bruk
språklyd som kan danne en stavelse alene, eller er kjernen i en stavelse
Eksempel
- vokalene og konsonantlydene l, m, n, ng og r er sonanter