Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

leve 2

verb

Opphav

norrønt lifa

Betydning og bruk

  1. ha liv;
    være til;
    jamfør levende (1)
    Eksempel
    • leve lenge;
    • visse insekter lever bare én sommer;
    • hun levde for hundre år siden
  2. livnære seg;
    livberge seg
    Eksempel
    • ikke ha noe å leve av;
    • jeg må leve på diett;
    • de lever på trygd;
    • de levde for under 100 kroner dagen
  3. være i en viss tilstand eller på et visst sted;
    ha det på en viss måte;
    Eksempel
    • jeg kan leve lenge på den gode opplevelsen;
    • leve lykkelig;
    • de lever i utlandet nå;
    • vi har levd i overflod
  4. stelle seg;
    oppføre seg
    Eksempel
    • de lever farlig;
    • arbeidstakerne må leve opp til visse krav
  5. være aktuell;
    bli stående;
    Eksempel
    • Ibsens dramaer vil fortsette å leve;
    • minnet om ham vil leve videre
  6. brukt i hilsener
    Eksempel
    • lev vel!
  7. brukt i ønske eller utrop
    Eksempel
    • leve kongen!
    • kongen leve!

Faste uttrykk

  • den som lever, får se
    den som lever lenge nok, vil få vite hvordan det går;
    det vil framtiden vise
  • leve av/på luft og kjærlighet
    leve uten materielle goder
    • dere kan ikke leve kun på luft og kjærlighet
  • leve for noe/noen
    ofre seg for noe eller noen
    • hun lever for jobben
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • leve i håpet
    trøste seg med at det vil bli bra i framtiden
  • leve livet
    nyte livet
    • de lever livet i Spania
  • leve med i
    engasjere seg i
  • leve med
    finne seg i;
    tåle
    • du må bare leve med at jeg er rotete
  • leve opp
    nå voksen alder
  • leve på noen
    la noen andre forsørge seg
    • han har levd på moren de siste årene
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha et stort forbruk
  • leve sammen
    bo sammen (og ha seksuelt samliv)
    • de har levd sammen i mange år
  • leve ut
    få utløp for, for eksempel et behov;
    realisere
    • leve ut aggresjonen sin;
    • leve ut kjønnsidentiteten sin
  • lære så lenge en lever
    stadig lære noe nytt i livet;
    aldri bli utlært

rimtuss, rimtusse

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hrímþurs; jamfør rim (1 og tuss

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: jotun som levde mot nord i is og snø

rasebiologi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for studier av utviklingen av husdyrraser og kulturplanter
  2. foreldet vitenskap som forsket på biologiske forskjeller mellom folkegrupper, i dag regnet som uvitenskapelig
    Eksempel
    • de levde i en tid med rasebiologi og folkemord

ordovicium

substantiv ubøyelig

Uttale

årdoviˊsium

Opphav

av nylatin ordovicierne, en folkegruppe som levde i Nord-Wales i romertiden

Betydning og bruk

mørke 1, mørker

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

  1. mørk tilstand;
    mangel på lys;
    Eksempel
    • mørket kommer tidlig i november;
    • de famlet seg fram i mørke
  2. tilstand med uvitenhet;
    mangel på opplysning
    Eksempel
    • de levde i åndelig mørke
  3. (virkefelt for) ondskap;
    i bibelspråk: virkelighet uten Gud
    Eksempel
    • vandre i mørke;
    • mørkets makt;
    • mørkets gjerninger;
    • bli utstøtt i det ytterste mørke

Faste uttrykk

  • egyptisk mørke
    dypt mørke som en ikke klarer å trenge gjennom
  • i mørket er alle katter grå
    i mørket er alle forskjeller visket ut
  • mørkets fyrste
    djevelen

kosakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom russisk; fra tyrkisk ‘eventyrer’

Betydning og bruk

  1. medlem av folkegruppe i det gamle Russland og Polen som levde i militært organiserte samfunn
  2. før: kavalerist som var kosakk (1)

loffer

substantiv hankjønn

Opphav

av loffe (1

Betydning og bruk

person som går på loffen;
Eksempel
  • loffere som streifet omkring i landet og levde av tigging

så lenge

subjunksjon

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjer samtidig med noe annet;
    mens (2, 1), hele tiden som
    Eksempel
    • de var venner så lenge de levde;
    • så lenge ungene så på fjernsyn, var de stille
  2. innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
    Eksempel
    • så lenge det ikke regner, blir jeg gjerne med på tur;
    • han er fornøyd så lenge han vinner

katt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kǫttr; i betydingen ‘pisk’ av engelsk cat (o’ nine tails)

Betydning og bruk

  1. lite husdyr og kjæledyr av kattefamilien;
    jamfør katte (1
    Eksempel
    • katter og hunder er de vanligste kjæledyrene våre;
    • kattene mjauet utenfor døren;
    • katten lå under ovnen og malte;
    • han klappet katten på den myke pelsen
  2. rovdyr av katteslekta;
  3. noe som ligner eller minner om en katt (1)
  4. pisk (1, 1) med (som oftest) ni lange, tynne lærreimer, brukt som strafferedskap
    Eksempel
    • katt var et vanlig strafferedskap som ble brukt til kakstrykning
  5. stor talje (1 til å heise opp anker med;

Faste uttrykk

  • få katten
    få sparken
  • gi katten i
    ikke bry seg om noe eller noen;
    gi en god dag i
  • henge bjella på katten
    utsette seg for ubehageligheter ved å være talsmann for en sak overfor en motpart
  • i mørket er alle katter grå
    i mørket er alle forskjeller visket ut
  • ikke gjøre en katt fortred
    ikke gjøre noen noe vondt;
    være helt ufarlig
  • kattens lek med musa
    kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke
    • håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
  • kjøpe katten i sekken
    ikke vite hva en får;
    bli lurt
  • leke katt og mus
    ikke la seg fange
    • tyvene lekte katt og mus med politiet
  • nihalet katt
    pisk med ni lange, tynne lærreimer, brukt som strafferedskap
  • når katten er borte, danser musene på bordet
    når lederen er borte, gjør de underordnede som de vil
  • slippe katten ut av sekken
    • røpe en hemmelighet
    • komme med en sensasjonell opplysning
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • de levde som hund og katt
  • som katten rundt den varme grøten
    opptatt av noe som en samtidig frykter;
    ikke rett på sak

beskjeden

adjektiv

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘som kan skjelne’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun var stille og beskjeden;
    • være beskjeden i sine krav;
    • et beskjedent ønske;
    • et beskjedent krav
    • brukt som adverb:
      • de levde svært beskjedent
  2. Eksempel
    • en beskjeden framgang;
    • en beskjeden inntekt;
    • et beskjedent utbytte;
    • et beskjedent overskudd