Bokmålsordboka
tosomhet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tosomhet | tosomheten | tosomheter | tosomhetene |
| hunkjønn | ei/en tosomhet | tosomheta | ||
Betydning og bruk
det at et par bor sammen på godt og vondt, og i en viss grad er avgrenset fra kontakt med andre mennesker
Eksempel
- de levde i tosomhetens lykke;
- vi trenger et avbrekk i tosomheten