Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

kløyve, kløve

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Betydning og bruk

  1. dele i to med øks, kile eller lignende
    Eksempel
    • kløyve ved;
    • kløyve en kubbe til småflis
  2. stykke opp i flere deler;
    Eksempel
    • landet var kløyvd av fjorder;
    • øya ligger midt i elva og kløyver den
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i overført betydning: skape splittelse
    Eksempel
    • saken kløyver bygdesamfunnet

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’

kløyv 2, kløv 3

adjektiv

Opphav

norrønt kleyfr

Betydning og bruk

som kan kløyves;
som er til å kløyve

kløft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kløyve

Betydning og bruk

  1. sted der noe kløyver seg og lager vinkel
    Eksempel
    • en kløft i treverket
  2. synlig fordypning i eller mellom kroppsdeler
    Eksempel
    • ha kløft i haka;
    • kløfta mellom brystene
  3. bratt og langsgående fordypning i terrenget;
    Eksempel
    • elva fosset dypt nede i en kløft;
    • følge en kløft mellom fjellene;
    • en kløft i bergveggen
  4. i overført betydning: avstand eller skille mellom to eller flere grupper
    Eksempel
    • kløfta mellom de rike og de fattige blir større;
    • en kløft mellom tro og viten
  5. del av løk;
    Eksempel
    • to kløfter hvitløk

schizofreni

substantiv hankjønn

Uttale

sjisofrenˊ, sjitsofreniˊ eller skitsofreniˊ

Opphav

av gresk skhizein ‘kløyve’ og phren ‘forstand’

Betydning og bruk

alvorlig (kronisk) psykoselidelse som påvirker tenkning, sansning og forhold til andre mennesker, med symptom som vrangforestillinger, hallusinasjoner og lignende

spalte 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

oppløse i mindre bestanddeler;
bryte ned;
kløyve, splitte
Eksempel
  • vann kan spaltes ved elektrolyse;
  • spalte atomer;
  • partiet var spaltet i ulike fraksjoner
  • brukt som adjektiv:
    • en spaltet personlighet

splitte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dele med fysisk kraft;
    kløyve, spalte;
    skille
    Eksempel
    • treet ble splittet i to av lynet
    • brukt som adjektiv:
      • ha i den splittede vaniljestangen
  2. få til å dele seg opp;
    Eksempel
    • politiet splittet demonstrantene
  3. forårsake splittelse;
    jamfør splittende
    Eksempel
    • konflikten splittet arbeiderbevegelsen
    • brukt som adjektiv:
      • et splittet folk
  4. brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetningsfylt
    Eksempel
    • et splittet sinn;
    • splittede følelser

Faste uttrykk

  • splitt og hersk
    det å svekke motstandere ved å gjøre dem innbyrdes uenige

spikke

verb

Opphav

trolig av spika ‘kløyve, splintre’

Betydning og bruk

skjære (til) med kniv
Eksempel
  • spikke på en trepinne;
  • han spikket en seljefløyte

Faste uttrykk

  • spikke fliser
    pirke på uvesentlige detaljer;
    jamfør flisespikkeri

skille 2

verb

Opphav

norrønt skilja, opprinnelig ‘kløyve’

Betydning og bruk

  1. fjerne eller føre fra hverandre
    Eksempel
    • skille barken fra veden;
    • skille to som slåss;
    • skille gutter og jenter
  2. danne grense;
    dele
    Eksempel
    • høye fjell skiller Østlandet og Vestlandet
  3. danne forskjell eller motsetning
    Eksempel
    • det er mye som skiller dem;
    • det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
  4. vedkomme, rake, skjelle (2
    Eksempel
    • hva skiller det deg?
  5. holde fra hverandre
    Eksempel
    • hun kunne ikke skille dem fra hverandre

Faste uttrykk

  • skille klinten fra hveten
    skille det verdiløse fra det verdifulle
  • skille lag
    gå fra hverandre
  • skille seg
    • oppløse seg;
      sprekke
      • fløten skiller seg
    • løse opp ekteskap fra
      • han vil skille seg fra henne
  • skille seg av med
    bli kvitt
  • skille seg ut
    • være ulik andre
      • han tør å skille seg ut;
      • denne boligen skiller seg ut
    • løse seg ut fra noe
      • saltet skiller seg ut når vannet fordamper
  • skille ut
    • velge eller plukke ut
      • skille ut de viktigste sakene
    • utsondre
      • smerte gjør at kroppen skiller ut endorfiner

hogg 2, hugg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫgg

Betydning og bruk

  1. det å hogge en enkelt gang
    Eksempel
    • et hogg med sverdet;
    • kløyve kubben med ett hogg;
    • ormen lå klar til hogg
  2. hakk eller sår etter hogg (2, 1)
    Eksempel
    • hogget sluttet å blø
  3. Eksempel
    • hogg;
    • gi en hogg

Faste uttrykk

  • på hogg og belegg
    • så vidt
    • uten plan;
      tilfeldig
      • det gikk på hogg og belegg
  • stå laglig til for hogg
    stå beleilig til for angrep eller kritikk
  • være på hogget
    være konsentrert og energisk;
    være på offensiven

flekke 1

verb

Opphav

beslektet med norrønt flaka ‘stå åpen, gape’

Betydning og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Eksempel
    • flekke fisk
  2. rive, skjære eller hogge av i flak;
    flå av
    Eksempel
    • flekke barken av treet;
    • flekke never
  3. avdekke eller eksponere ved å ta av ytre lag

Faste uttrykk

  • flekke tenner
    vise tanngarden for å virke truende
    • hunden flekte tenner og knurret