Avansert søk

59 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

hende 3

verb

Opphav

norrønt henda; beslektet med hånd , opprinnelig ‘berøre med hånden’

Betydning og bruk

  1. finne sted, gå for seg;
    Eksempel
    • fortell hva som hendte;
    • slikt hender ikke så sjelden;
    • da må det hende et under;
    • det hender at slikt skjer;
    • det kan hende du har rett
  2. skje tilfeldig eller uventet;
    Eksempel
    • slikt kan hende den beste;
    • jeg håper det ikke har hendt dem noe

hende 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av hende (3

Betydning og bruk

hende 2

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en hende gang kunne det forekomme

i sikte

Betydning og bruk

Se: sikte
  1. innenfor synsvidde
    Eksempel
    • de var på havet, uten land i sikte
  2. med forventning om at noe vil hende;
    i vente
    Eksempel
    • laget hadde VM-gull i sikte;
    • det er ennå ingen løsning i sikte

røre seg

Betydning og bruk

Se: røre
  1. bevege seg, lee seg;
    flytte seg
    Eksempel
    • han stod helt stille, uten å røre seg;
    • det er mye som rører seg i fjæra;
    • filmen rører seg mellom fortid og framtid
  2. skje, hende
    Eksempel
    • vi må vite hva som rører seg i lokalsamfunnet;
    • markedet rører mye på seg;
    • hva rører seg i hodet ditt?

ikke bli noe av

Betydning og bruk

ikke hende;
ikke bli gjennomført;
Se: noen
Eksempel
  • bryllupet ble ikke noe av

det kan hende den beste

Betydning og bruk

ofte brukt trøstende:;
Se: best
Eksempel
  • motorstopp kan hende den beste;
  • slike uhell kan skje selv den beste

må hende

Betydning og bruk

kan hende, kanskje;
Se: måtte

spåkule

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. krystallkule (2) en ser inn i og prøver å spå framtiden
    Eksempel
    • spåkvinnen så i spåkulen sin
  2. i overført betydning: det at en prøver å forutsi hva som skal hende i framtiden
    Eksempel
    • metereologene har sett i spåkulen sin og melder sol hele helga

treffe

verb

Opphav

tysk treffen; samme opprinnelse som drepe

Betydning og bruk

  1. møte, finne, få kontakt med
    Eksempel
    • de traff hverandre i utlandet;
    • vi traff dem ikke hjemme;
    • hun er vanskelig å treffe i kontortiden;
    • på loppemarkedet kan en treffe på ganske verdifulle ting
  2. Eksempel
    • føle seg truffetta innover seg;
    • treffe spikeren på hodetse spiker;
    • han ble truffet av en kule;
    • treffe blinken
  3. hende tilfeldig eller uventet, inntreffe
    Eksempel
    • det traff seg slik at det ble uvær på fjellet
  4. Eksempel
    • treffe et valg