Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
122 treff
Bokmålsordboka
122
oppslagsord
frisk
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
av
frisk
(
2
II)
Faste uttrykk
på ny frisk
på nytt
;
med nye krefter
;
med nytt mot
begynne på ny frisk
Artikkelside
frisk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
fersk
Betydning og bruk
som ikke har begynt å tape seg
;
fersk, god, uskjemt, ren
Eksempel
friske
egg
;
friske grønnsaker
;
friske blomster
;
frisk
luft
;
ha frisk pust
fornyet,
usvekket
Eksempel
friskt mot
;
slippe til
friske
krefter
;
leve i
friskt
minne
nylig hendt eller laget
;
fersk
Eksempel
friske
spor
;
friske inntrykk
som har god helse
;
sunn
(1)
,
bra
(2)
;
motsatt
syk
Eksempel
bli
frisk
av sykdommen
;
være
frisk
og rask
;
hun er fortsatt ikke frisk etter skaden
livlig, kvikk, feiende
Eksempel
friske farger
;
frisk
kjøring
;
et
friskt
oppgjør
;
friske
fraspark
;
godt spill og
friske
takter i laget
brukt som
adverb
vinden blåste
friskt
direkte
(3)
, vågal, uredd
Eksempel
hun holdt en frisk tale i FN
forfriskende, svalende
;
kald
Eksempel
et
friskt
bad
;
friskt
vær
;
det er friskt på fjellet i dag
Faste uttrykk
frisk bris
middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside
friske
verb
Vis bøyning
Opphav
av
frisk
(
2
II)
Betydning og bruk
gi mer liv eller kraft
;
styrke
Eksempel
friske
på ilden
Faste uttrykk
friske opp
gjøre ny igjen
;
fornye
fargene frisker opp
;
parken skal friskes opp med trær og rennende vann
ta opp igjen
friske opp kunnskaper
;
friske opp engelsken
;
friske opp hukommelsen
friske på
om vind: tilta i styrke
;
øke
vinden frisket på utover kvelden
Artikkelside
sprek
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sprækr
‘livlig’
;
beslektet
med
sprake
(
2
II)
Betydning og bruk
i god fysisk form
;
sterk, spretten, spenstig
Eksempel
han var sprekere i sin ungdom
;
være
sprek
for alderen
brukt som adverb:
det var
sprekt
gjort
ved god helse
;
frisk
Eksempel
jeg var syk, men nå er jeg ganske
sprek
igjen
kraftig og rask
Eksempel
en sportslig og
sprek
familiebil
Artikkelside
uthvilt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har fått nok hvile
;
opplagt og våken
Eksempel
våkne frisk og
uthvilt
Artikkelside
fisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fiskr
Betydning og bruk
virveldyr som lever i vann og puster med gjeller
Eksempel
få tre store fisker
;
denne fisken har jeg fanget selv
brukt i ikke-tellelig betydning:
vi fikk lite fisk
;
sette ut
fisk
i en dam
matvare av
fisk
(
1
I
, 1)
Eksempel
kokt fisk
;
ha fisk til middag
kjøtt
(1)
av
fisk
(
1
I
, 1)
Eksempel
ørreten er rød i fisken
i astrologi: person som er født i stjernetegnet Fiskene (mellom den 19. februar og 20. mars)
Eksempel
han er fisk
Faste uttrykk
falle i fisk
mislykkes
fast i fisken
spenstig, stø
jeg trener for å bli fast i fisken
som ikke gir etter for press
være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
frisk som en fisk
helt frisk
kald fisk
hard og hensynsløs person
løs i fisken
slapp, veik
ta for god fisk
godta, tro på
trives som fisken i vannet
være i sitt rette element
;
ha det bra
verken fugl eller fisk
verken det ene eller det andre
Artikkelside
spenstig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
svensk
Betydning og bruk
sterk, smidig, spretten
Eksempel
spenstig som en ungdom
frisk, vital
Eksempel
åndelig er han like
spenstig
frisk og underholdende
;
god
Eksempel
spenstig
fortellerkunst
;
debatten ble etter hvert ganske
spenstig
Artikkelside
se godt ut
Betydning og bruk
se sunn og frisk ut
;
Se:
god
,
se
,
ut
Artikkelside
frisk bris
Betydning og bruk
middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund
;
Se:
bris
,
frisk
Artikkelside
søt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sǿtr
Betydning og bruk
som har en behagelig og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning
;
motsatt
sur
(1)
Eksempel
søte
kaker
;
vinen var litt for
søt
;
den søte duften av varm sjokolade
;
kaka var søtere enn jeg liker
brukt som adverb:
kjeksene smaker søtt
;
det dufter søtt av blomster
brukt som substantiv: mat med søt smak
Eksempel
de unner seg noe søtt til kaffen
;
hun er glad i det søte
som ikke er
sur
(2)
eller
salt
(
2
II)
;
frisk
(
2
II
, 1)
,
fersk
(2)
Eksempel
søt
melk
;
søtt vann
som er lett å like
;
sjarmerende
,
tiltalende
,
inntakende
Eksempel
for en søt gutt
;
en søt historie
;
den søte katten
;
de søteste små sokkene
;
dette huset er virkelig søtt
som uttrykker varme og inderlige følelser
;
kjærlig
,
varm
(6)
,
øm
(2)
Eksempel
et
søtt
kyss
;
han hvisket de søteste ord i øret mitt
brukt i tiltale:
god morgen, søteste du!
som gir en av følelse av glede, velvære, fred
eller lignende
;
god
(4)
,
rolig
(2)
,
behagelig
Eksempel
ligge i sin
søteste
søvn
;
den søte juletiden
brukt som adverb:
sove
søtt
blid
(2)
,
vennlig
(1)
,
hyggelig
(2)
Eksempel
være
søt
mot alle
Faste uttrykk
det søte liv
(etter
italiensk
la dolce vita
) et liv i fest og luksus
leve det søte liv
;
drømmen om det søte liv
hevnen er søt
det kjennes godt å gjengjelde etter noe en ser som en urett eller krenkelse
søt musikk
gjensidig erotisk tiltrekning
søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
noe som vekker glede
for ordføreren er vedtaket søt musikk
søte bror
(oftest i den uoffisielle formen
søta bror
)
;
Sverige, svensker
Ola og Kari Nordmann drar til søta bror for å handle
;
hun kom i mål like etter søta bror
søte saker
godterier
,
slikkerier
Artikkelside
1
2
3
…
13
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100