Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
53 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

dur 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dure

Betydning og bruk

durende lyd;
det å dure (1)
Eksempel
  • en fjern dur;
  • duren fra motoren
Artikkelside

dur 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin durus ‘hard’

Betydning og bruk

  1. toneart og skalatype med stor ters (1, 1) fra grunntone (1);
    glad toneart;
    til forskjell fra moll
    Eksempel
    • første sats går i dur
    • i overført betydning: glad og optimistisk stemning
      • en diskusjon i dur og moll
  2. ensformig måte
    Eksempel
    • gå i samme dur

Faste uttrykk

  • i den dur
    i den retning
    • hvert tjuende minutt eller noe i den dur
Artikkelside

dure

verb

Betydning og bruk

  1. gi en skarpt brummende lyd
    Eksempel
    • fossen durer;
    • det durer i ovnen
  2. drive på uten omsyn eller omtanke
    Eksempel
    • dure fram;
    • han durte i vei
Artikkelside

søvndyssende

adjektiv

Betydning og bruk

som gjør en søvnig;
Eksempel
  • en ensformig, søvndyssende dur;
  • en søvndyssende forestilling
Artikkelside

enstonig

adjektiv

Opphav

av ens (1

Betydning og bruk

om lyd eller stemme: ensformig, monoton
Eksempel
  • en enstonig dur
Artikkelside

tonika

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, fra gresk tonikos; se tonic water

Betydning og bruk

  1. grunntone (1) i en toneart
    Eksempel
    • i F-dur er F tonika;
    • hovedtemaet gikk i tonika
  2. treklang med tonika (1) som grunntone
Artikkelside

toneart

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

system av toner basert på en (oftest dur (2, 1) eller moll (1)) skala med en fast grunntone (1)
Eksempel
  • F-dur og a-moll er tonearter;
  • toneartene har navn etter grunntonen de går ut fra
Artikkelside

H 1, h 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  2. (note for) sjuende tone i den diatoniske C-durskalaen;
    jamfør H-dur og h-moll
Artikkelside

G 1, g 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stor G;
    • liten g;
    • g kommer etter f i alfabetet;
    • ha problem med å uttale lyden g
  2. (note (2, 1) for) femte tonen (1 i C-durskalaen;
    jamfør g-moll og G-dur
Artikkelside

F 1, f 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stor F;
    • liten f;
    • f kommer etter e i alfabetet;
    • ha problemer med å uttale lyden f
  2. (note (2, 1) for) fjerde tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør F-dur og f-moll
  3. dårligste karakter (4) ved høgskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • hun fikk F og strøk til eksamen
Artikkelside