Avansert søk

44 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

diskutere

verb

Opphav

av latin dis- og quatere ‘riste (fra hverandre)'

Betydning og bruk

utveksle synspunkter og meninger om noe;
Eksempel
  • diskutere uten å bli enige;
  • diskutere seg fram til en avtale;
  • det blir diskutert;
  • det er ikke det vi diskuterer

elefanten i rommet

Betydning og bruk

det alle vet, men som ingen snakker om;
et problem eller en risiko ingen vil diskutere;

pavens skjegg

Betydning og bruk

noe som ikke eksisterer, eller er uvesentlig;
Se: pave
Eksempel
  • diskutere pavens skjegg

bred, brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Betydning og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden;
    motsatt smal, til forskjell fra lang og høy (2
    Eksempel
    • en bred gate;
    • være bred over skuldrene;
    • et bredt smil;
    • et rikt område med brede bygder
  2. med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
    Eksempel
    • huset er ti meter langt og fem meter bredt
  3. som omfatter mye eller mange;
    vidstrakt
    Eksempel
    • et bredt utvalg av matvarer;
    • bred enighet;
    • de brede lag av folket;
    • drøfte en sak på bredt grunnlag;
    • et bredt spekter av tiltak for å nå målene
  4. Eksempel
    • snakke bred østfolddialekt;
    • han snakket med bred amerikansk aksent
    • brukt som adverb:
      • snakke bredt

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • i det vide og det brede
    svært omstendelig
    • diskutere en sak i det vide og det brede
  • i sju lange og sju brede
    svært lenge;
    i det uendelige
    • vente på svar i sju lange og sju brede
  • vidt og bredt
    mange steder;
    overalt
    • hun har reist vidt og bredt

sparre

verb

Opphav

gjennom engelsk spar ‘bokse’; fra eldre fransk esparer ‘bruke sporene’ (om hane)

Betydning og bruk

  1. bokse eller bryte mot sparringpartner (1)
  2. i overført betydning: få motargumenter fra en annen person;
    diskutere
    Eksempel
    • det er godt å ha noen å sparre med og som kan hjelpe til med å legge planer

råd 4

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ráð; av (5

Betydning og bruk

  1. det å diskutere noe og legge en plan;
    Eksempel
    • holde råd;
    • vi tok barna med på råd
  2. forslag til hjelp;
    Eksempel
    • hun gav meg et godt råd;
    • jeg vet ikke om du bør følge hans råd;
    • vi må spørre noen til råds
  3. valgt eller oppnevnt forsamling

Faste uttrykk

  • Kongens råd
    regjeringen

vid

adjektiv

Opphav

norrønt víðr

Betydning og bruk

  1. med stor bredde og utstrekning
    Eksempel
    • vide sletter;
    • vidt utsyn;
    • den store, vide verden;
    • være kjent i vide kretser;
    • buksa er for vid i livet
  2. som omfatter mye
    Eksempel
    • kultur er et vidt begrep;
    • en vid definisjon;
    • i vid betydning
  3. brukt som adverb: langt
    Eksempel
    • reise vidt omkring;
    • være vidt bereist;
    • nå går det for vidt!
  4. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • ord med vidt forskjellig betydning

Faste uttrykk

  • i det vide og det brede
    svært omstendelig
    • diskutere en sak i det vide og det brede
  • på vidt gap
    helt åpen;
    vidåpen
    • sette døra på vidt gap;
    • stå med munnen på vidt gap

tilslutning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tilslutte

Betydning og bruk

  1. det at noen sier seg enig i en idé, en mening, et forslag eller lignende;
    Eksempel
    • tilslutning for noe;
    • teoriene hans vant aldri særlig tilslutning her hjemme
  2. Eksempel
    • diskutere norsk tilslutning til EU

Faste uttrykk

pave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páfi; av latin papa ‘far’

Betydning og bruk

  1. overhode for den romersk-katolske kirken
  2. egenmektig person;
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person med en karakteristisk egenskap (som er nevnt i førsteleddet)
  4. mage i skalldyr, særlig i hummer, krabbe og kreps

Faste uttrykk

  • mer katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare et standpunkt enn den som først har hevdet det;
    som følger normer og regler i et gitt miljø i mye høyere grad enn det som kreves
  • pavens skjegg
    noe som ikke eksisterer, eller er uvesentlig;
    flisespikkeri
    • diskutere pavens skjegg

krysse 1

verb

Opphav

av lavtysk kruzen

Betydning og bruk

  1. merke med et kryss (1, 1)
    Eksempel
    • krysse av i riktig rute;
    • krysse ut de arbeidsoppgavene en er ferdig med
  2. legge eller få i kryss
    Eksempel
    • krysse beina;
    • han krysset skiene og gikk på hodet
  3. gå (på skrå) over;
    Eksempel
    • krysse gata;
    • linjene krysser hverandre;
    • fartøyene krysset hverandres kurs;
    • skøyteløperen krysset foran parkameraten
  4. om tog: møtes og passere hverandre
    Eksempel
    • togene krysser på Otta
  5. seile over et hav eller havstykke
    Eksempel
    • de krysset Nordsjøen i en liten båt
  6. seile på kryss og tvers mot vinden
    Eksempel
    • krysse seg fram
  7. Eksempel
    • marinefartøyer krysset utenfor kysten
  8. pare individer av ulike arter eller raser
    Eksempel
    • krysse to storferaser
  9. i overført betydning: dra eller gå i forskjellige retninger;
    komme i veien for;
    jamfør krøsse
    Eksempel
    • dette krysser mine planer
    • brukt som adjektiv
      • ha kryssende interesser

Faste uttrykk