Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

dømme

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (

Betydning og bruk

avsi dom (1, 1) i en rettssak;
idømme
Eksempel
- bli dømt skyldig;
- dømme noen til fengsel;
- hun ble dømt til å betale saksomkostningene;
- den tiltalte ble dømt til døden
- brukt som substantiv
  den dømte
utpeke vinneren eller passe på at reglene blir fulgt i en konkurranse
Eksempel
- dømme en kamp;
- dømme i en fiolinkonkurranse;
- dommeren dømte frispark
gjøre seg opp en mening om;
vurdere, bedømme
Eksempel
- dømme ut fra seg selv;
- det får andre dømme om;
- etter alt å dømme er det umulig
sette seg til doms over;
laste (2
Eksempel
- dømme andre strengere enn seg selv
- brukt som adjektiv
  ha en dømmende holdning

Faste uttrykk

den dømmende makten
domstolene
den dømmende makten er uavhengig av den lovgivende og den utøvende makten

Artikkelside

riksrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

domstol som dømmer i saker reist mot statsråder og medlemmer av Stortinget og Høyesterett for straffbare forhold i tjenesten

Artikkelside

lagmannsrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (

Betydning og bruk

domstol som dømmer i andre instans (1) i sivile saker og straffesaker;

til forskjell fra tingrett og høyesterett

Eksempel

Eidsivating lagmannsrett

Artikkelside

tingrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

domstol som dømmer i første instans i sivile saker og straffesaker, tidligere byrett, herredsrett

Eksempel

Nedre Romerike tingrett

Artikkelside

særdomstol

substantiv hankjønn

Opphav

av sær-

Betydning og bruk

ekstraordinær domstol som dømmer i spesielle saker

Artikkelside

sjørett

substantiv hankjønn

Opphav

av rett (

Betydning og bruk

de rettsregler som gjelder for sjøfart
domstol som dømmer i sjøfartssaker

Artikkelside

fredsdommer

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk; eller fransk

Betydning og bruk

om utenlandske forhold: person som dømmer i småsaker, og som har befatning med straffesaker på et tidlig tidspunkt

Artikkelside

dommer

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómari; av dom (

Betydning og bruk

person som dømmer i rettssaker eller tvister
Eksempel
- dommerne i lagmannsretten
person som dømmer i konkurranser, leker eller lignende
Eksempel
- dommeren blåste av kampen
person som sier sin mening om noe;
kritiker
Eksempel
- gjøre seg til dommer over noen
om bibelske forhold: israelittisk stammehøvding
Eksempel
- Gideon var en dommer

Artikkelside

arbeidsrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett (2, 1) til arbeid
rettsregel om arbeidsforhold
i jus: domstol som dømmer i arbeidstvister

Artikkelside