Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

dåre 2

verb

Opphav

norrønt dára, trolig fra lavtysk; beslektet med dåre (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han dåret mange kvinner
    • brukt som adjektiv
      • dårende røst;
      • et dårende øyekast
  2. lokke på avveier;
    forføre
    Eksempel
    • dåre noen med fagre løfter

dåre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dári; trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

enfoldig, uforstandig person;
Eksempel
  • te seg som en dåre;
  • en dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare

vis 2

adjektiv

Opphav

norrønt víss; beslektet med vite

Betydning og bruk

  1. svært klok, klarsynt
    Eksempel
    • de vise menn fra Østerland;
    • en vis mann har sagt at …
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • en dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare

dårskap

substantiv hankjønn

Opphav

av dåre (1

Betydning og bruk

tåpelig gjerning;
Eksempel
  • unngjelde for sin dårskap;
  • ungdommens dårskap

dårehus

substantiv intetkjønn

Opphav

av dåre (1

Betydning og bruk

foreldet og nedsettende betegnelse for institusjon for psykisk syke

dåraktig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • oppføre seg dåraktig

belegge

verb

Uttale

belegˊge

Opphav

fra lavtysk; i betydning 4 fra nederlandsk

Betydning og bruk

  1. legge et lag over eller på;
    Eksempel
    • badet var belagt med fliser
  2. oppta plasser på overnattingssteder, i større lokaler, om bord i transportmidler eller lignende
    Eksempel
    • hotellet er fullt belagt
  3. Eksempel
    • ordet ‘dåre’ er belagt i norrønt;
    • belegge med sitater;
    • belegge en påstand med statistikk
  4. binde fast;
    Eksempel
    • belegge båten

hildre

verb

Opphav

trolig av hjell

Betydning og bruk

  1. om land, øyer langt unna: se ut til å sveve i lufta over horisonten
    Eksempel
    • hildre opp over horisonten;
    • øyer og holmer hildret i solglansen
  2. vise seg i fantasien som noe uvirkelig eller uoppnåelig
  3. Eksempel
    • han ble hildret av trollkvinnen
    • brukt som adverb
      • hun var hildrende vakker

bedåre

verb

Uttale

bedåˊre

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘gjøre til dåre’

Betydning og bruk

sjarmere;
gjøre forelsket i seg
Eksempel
  • hun bedårer alle hun møter;
  • la seg bedåre;
  • et blikk som bedårer

ape 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt api ‘dåre’

Betydning og bruk

  1. menneskelignende, hårkledt primat (1 som er dyktig til å klatre, av underordenen Anthropoidea
  2. nedsettende: uselvstendig person;