Avansert søk

624 treff

Bokmålsordboka 624 oppslagsord

barn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt barn; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

  1. avkom i første ledd etter mennesker
    Eksempel
    • barn;
    • foreldre og barn
  2. nyfødt barn
    Eksempel
    • føde et velskapt barn;
    • det står bra til med mor og barn
  3. person som ikke er voksen;
    person som ikke har nådd myndighetsalder
    Eksempel
    • glede seg som et barn;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • filmen er forbudt for barn
  4. person i forhold til en tros- eller åndsretning
    Eksempel
    • Guds barn
  5. umoden, naiv person
    Eksempel
    • han er et stort barn

Faste uttrykk

  • barn av sin tid
    person formet av tiden han eller hun lever i
  • brent barn skyr ilden
    en unngår å gjøre samme feilen to ganger
  • gjøre med barn
    gjøre gravid
  • gå med barn
    være gravid
  • ikke mors beste barn
    person med tvilsom karakter
  • Israels barn
    jødene
  • kjært barn har mange navn
    samme sak eller fenomen kan ha flere betegnelser
  • like barn leker best
    folk som ligner hverandre, går best sammen
  • sette barn på
    gjøre gravid
  • sette barn til verden
    få barn;
    føde
  • være bare barnet
    være svært ung
  • være med barn
    være gravid

utidig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. upassende, malplassert
    Eksempel
    • en utidig bemerkning
  2. umedgjørlig, vanskelig
    Eksempel
    • utidige barn

spedbarn

substantiv intetkjønn

Opphav

av sped

Betydning og bruk

barn under ett år;
Eksempel
  • ha omsorgen for et spedbarn

avstraffelse

substantiv hankjønn

avstraffing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å straffe (2, 1) eller bli straffet
Eksempel
  • forby fysisk avstraffelse av barn

Faste uttrykk

  • korporlig avstraffelse
    kroppslig straff

spesialundervisning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

spesialtilpasset undervisning for barn og ungdom som av psykiske, fysiske eller sosiale grunner har vansker med å tilegne seg kunnskaper gjennom det vanlige tilbudet i skolen

badeengel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person, særlig barn, som elsker å bade;
Eksempel
  • badeenglene kaster seg i vannet så ofte de kan;
  • stranda var full av badeengler og strandløver

utenfor, utafor

preposisjon

Opphav

norrønt fyrir útan

Betydning og bruk

  1. eller ved utsiden av hus, bygning eller lignende;
    bortenfor eller på andre siden av et avgrenset område;
    ikke innenfor
    Eksempel
    • de ventet utenfor huset;
    • være utenfor rekkevidde;
    • stå utenfor porten;
    • arbeide utenfor kommunen;
    • livet utenfor fensgelsmurene
  2. i overført betydning: bortenfor eller på andre siden av et område, felt, tema og lignende
    Eksempel
    • utenfor fare;
    • hun talte fullstendig utenfor manus;
    • pasienten er utenfor livsfare;
    • barn utenfor ekteskap
  3. uten tilhørighet eller deltakelse i en gruppe;
    ikke med i
    Eksempel
    • stå utenfor NATO;
    • falle utenfor arbeidsmarkedet
  4. brukt som adverb: på utsiden
    Eksempel
    • bli med utenfor;
    • utenfor skinte sola

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg utenfor
    føle seg ikke informert, fremmed eller isolert;
    ikke få delta i en gruppe, krets eller det sosiale livet på lik linje med andre
    • jeg følte meg utenfor i klassen;
    • hun kjente seg utenfor og ensom
  • holde seg utenfor
    ikke delta i noe;
    ikke blande seg inn i noe
    • jeg holder meg utenfor denne diskusjonen
  • holde utenfor
    • la være å informere noen;
      ikke la ta del i
      • kvinnen holdt mannen helt utenfor planleggingen;
      • barna holdes utenfor leken
    • ikke regne med noe eller noen;
      ikke ta med noe eller noen
      • om du holder pensum utenfor, hva leser du?
  • være utenfor
    være trøtt eller uopplagt;
    være nedfor, i ulage eller deprimert
    • jeg er helt utenfor i dag

utburd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt útburðr, ‘en som er båret ut’

Betydning og bruk

i folketro: gjenferd (1) etter barn som var satt ut i skogen for å dø eller barn som døde udøpt

utarving

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

arving som er i slekt med, men ikke barn eller barnebarn av personen en arver;
arving som er i slekt med, men ikke livsarving

avle

verb

Opphav

norrønt afla

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • avle fram gode epletrær;
    • avle gulrøtter
  2. særlig i bibelspråk: gi liv til, få avkom
    Eksempel
    • avle barn;
    • bli avlet i synd
  3. være opphav eller årsak til
    Eksempel
    • landet har avlet mange store kvinner og menn;
    • vold avler vold;
    • penger avler misunnelse og hat