Bokmålsordboka
stjernekikker, stjernekiker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stjernekiker | stjernekikeren | stjernekikere | stjernekikerne |
| en stjernekikker | stjernekikkeren | stjernekikkere | stjernekikkerne |
Betydning og bruk
- person som studerer stjernehimmelen
- barn som blir født med nakken bakoverbøyd slik at ansiktet (og ikke bakhodet) kommer først ut