Bokmålsordboka
stjernekiker, stjernekikker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stjernekiker | stjernekikeren | stjernekikere | stjernekikerne |
| en stjernekikker | stjernekikkeren | stjernekikkere | stjernekikkerne |
Betydning og bruk
person som studerer stjernehimmelen, astronom