Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

sekundær

adjektiv

Opphav

fra latin, av secundus ‘annen’

Betydning og bruk

  1. som hører til det andre trinnet (eller et senere trinn) i en utviklingsrekke;
    som følger etter eller er avledet av noe annet;
    motsatt primær (1)
    Eksempel
    • stemmeskifte og skjeggvekst er sekundære kjønnskarakterer;
    • en sekundær ordform
  2. mindre viktig;
    Eksempel
    • et spørsmål av sekundær betydning

flertall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. største del av en samling eller gruppe;
    mengde som utgjør mer enn halvparten;
    Eksempel
    • Høyre har flertall i kommunestyret;
    • to tredels flertall;
    • ha flertallet på sin side;
    • de konservative var i flertall;
    • flertallet gikk inn for å …
  2. i grammatikk: ordform som viser at det gjelder flere enn én;
    jamfør entall og totall (2)
    Eksempel
    • ordet står i flertall;
    • ‘jentene’ er bestemt form flertall av ‘jente’

Faste uttrykk

unormert

adjektiv

Betydning og bruk

om ord eller ordform: som ikke hører med i en rettskrivingsnormal;
jamfør normere (2)

smalahove

substantiv intetkjønn

Opphav

ordform fra Vestlandet; av smale (1 og hode

Betydning og bruk

matrett av (ofte røykt) hode på sau

dativform, dativsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordform som er bøyd i dativ
Eksempel
  • flere norske dialekter har dativformer

kollektiv 1

substantiv intetkjønn

Uttale

kålˊektiv eller  kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som har et fellesskap, for eksempel ved å eie noe sammen eller arbeide mot et felles mål
    Eksempel
    • et kollektiv av artister
  2. gruppe mennesker med felles husholdning;
    Eksempel
    • bo i kollektiv
  3. i grammatikk: ord eller ordform som betegner en mengde
    Eksempel
    • substantivene ‘buskap’ og ‘publikum’ er kollektiver

grunnform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. opphavlig form som ligger til grunn for eventuelle variasjoner eller andre former;
    grunnleggende eller vanligste form noe har
  2. i språkvitenskap: ubøyd form;
    ordform som danner utgangspunkt for et paradigme (3)
    Eksempel
    • ‘gris’ er grunnform av ‘grisen’, ‘griser’ og ‘grisene’
  3. i matematikk: hver av de geometriske formene sirkel, trekant og firkant
    Eksempel
    • elevene leter etter grunnformene i naturen
  4. i fysiologi: form (5) kroppen vanligvis er i;
    gjennomsnittlig fysisk tilstand
    Eksempel
    • en bør ha god grunnform for å begi seg ut på en slik tur

nominativform, nominativsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordform som står i nominativ

kasusform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordform som merker ut kasus (1