Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
51 treff
Bokmålsordboka
51
oppslagsord
støye
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
lage unødvendig høye lyder
;
lage spetakkel
;
bråke
(
2
II
, 1)
Eksempel
ungene lo og
støyet
;
motoren
støyer
noe forskrekkelig
brukt som adjektiv:
en
støyende
latter
;
musikken var relativt
støyende
Artikkelside
pott
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
potte
(
1
I)
Betydning og bruk
eldre mål for flytende varer
Eksempel
en pott var 0,9651 liter da metersystemet ble innført
gryte
(1)
eller lite kar
i spill: sum av penger som er satset på én gang
Eksempel
øke
potten
;
vinne hele
potten
pengesum til fordeling
Eksempel
LO fikk en
pott
som skulle fordeles på forbundene
Faste uttrykk
full pott
beste mulige resultat
;
full uttelling
laget fikk full pott på alle tre øvelsene
pott og panne
den som ordner alt
han er pott og panne i styret
Artikkelside
spøke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
spøk
Betydning og bruk
opptre som spøkelse
;
gå igjen
;
skrømte
Eksempel
det spøker der i huset
;
den døde spøker der om nettene
være til stede
;
dukke opp
Eksempel
noe
spøker
i tankene
drive med spøk
;
ikke mene alvor
;
skjemte, fjase, tulle
Eksempel
de spøkte og lo
Faste uttrykk
ikke til å spøke med
ikke god å komme ut for
spøke for
være fare for
;
se stygt ut
det begynner å spøke for kornhøsten i år
Artikkelside
le
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlæja
;
beslektet
med
latter
Betydning og bruk
uttrykke munterhet
eller
glede (
eller
hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler
;
skratte
,
flire
(
2
II)
,
humre
(2)
Eksempel
begynne å le
;
le hjertelig
;
le hånlig
;
folk smiler og ler til hverandre
;
vi pratet og lo
;
le så tårene triller
;
hun kan le litt av det i dag
;
narr meg ikke til å le!
le på riktig sted
;
le noen rett opp i ansiktet
brukt som adjektiv:
en leende og munter mann
Faste uttrykk
den som ler sist, ler best
den triumferer som har rett til slutt
ikke vite om en skal le eller gråte
være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
le noen ut
gjøre noen til latter
hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene
;
han ble ledd ut og hånet
le seg fillete
le så mye at en nesten tar skade
;
gapskratte
le seg i hjel
le så mye at kjennes som en skal dø
;
gapskratte
hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
le seg skakk
le kraftig
;
gapskratte
Artikkelside
smile/le i skjegget
Betydning og bruk
smile eller le for seg selv
;
Se:
skjegg
Eksempel
leseren lo i skjegget av den tørre vitsen
;
jeg måtte smile litt i skjegget av kommentaren
Artikkelside
skjegg
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skegg
, av
skaga
‘rage fram’
Betydning og bruk
hår på lepper, hake og kinn på menneske
Eksempel
stusse skjegget
;
han har fått langt skjegg
som etterledd i ord som
fippskjegg
kinnskjegg
profetskjegg
hår eller annen vekst på dyr som likner skjegg
Eksempel
torsken har
skjegg
som etterledd i ord som
bukkeskjegg
lange og tette hår på visse planter
(takket) del av nøkkel som går rundt i låsen og låser opp eller igjen
nederste del av tak som stikker ut over ytterveggen
;
ufs
(
2
II)
;
jamfør
takskjegg
Faste uttrykk
få skjegg på haka
bli voksen
med skjegget i postkassa
være i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av
mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
mumle i skjegget
tale lavt og utydelig
smile/le i skjegget
smile eller le for seg selv
leseren lo i skjegget av den tørre vitsen
;
jeg måtte smile litt i skjegget av kommentaren
Artikkelside
buldre
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
bulderen
;
lydord
Betydning og bruk
lage
bulder
;
støye
Eksempel
havet
buldrer
brukt som
adjektiv
:
en buldrende vulkan
;
han lo en
buldrende
latter
snakke høyrøstet (og sint)
Eksempel
buldre i vei om noe
om orrhane: lage en rullende, gurglende lyd under
leik
(
1
I
, 4)
Artikkelside
tåre
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
egentlig
flertall
av
I tår
Betydning og bruk
salt, vannklar dråpe som skilles ut av tårekjertelen, og som renner ut av øyet ved sinnsbevegelser
eller
fysiske påkjenninger
Eksempel
han bestemte seg til å tørke
tårene
–
til ikke å sørge lenger
;
de hang i så snørr og
tårer
rant
–
anstrengte seg voldsomt
;
de ble rørt til
tårer
over all hjelpsomheten
;
hun slo seg så
tårene
spratt
;
han lo så
tårene
trillet
;
hun fikk
tårer
i øynene av medlidenhet
;
han felte mange
tårer
på grunn av henne
;
felle
tårer
over noe
;
hun så på det med
tårer
i øynene
;
øynene hans ble fylt av
tårer
bot. Kristi blodsdråpe
;
jamfør
blodsdråpe
Faste uttrykk
spare tårene
ikke gråte uten grunn
ta til tårene
begynne å gråte
Artikkelside
napp
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nappe
Betydning og bruk
lett rykk, særlig av fisk som rykker i et fiskesnøre
Eksempel
vi fisket lenge men fikk ikke et eneste napp
;
gi et lett napp i båndet hvis hunden går for fort
i overført betydning
: interesse, respons,
tilslag
(
1
I
, 3)
Eksempel
han søkte på jobb og fikk
napp
på første forsøk
i idrett
: enkeltseier i kamp om vandrepremie
Eksempel
hun tok sitt tredje napp i vandrepokalen
lo på klær, særlig tråddusker som bli vevd inn eller sydd på
Faste uttrykk
i rykk og napp
ujevnt, med avbrudd
Artikkelside
luv
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
lo
(
4
IV)
Faste uttrykk
ta luven fra
gå opp på vindsiden av et seilskip og ta seilvinden fra det
gå forbi
;
overvinne
;
sette i skyggen
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100