Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

paladin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk eller fransk; fra latin palatinus ‘embetsmann ved hoffet’

Betydning og bruk

  1. i gammel fransk heltediktning: hver av de tolv ridderne i følget til Karl den store;
    helt (1) som kjemper mot urett
  2. ukritisk tilhenger;
    følgesvenn, våpendrager

opium

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk , av opos ‘plantesaft’

Betydning og bruk

  1. inntørket melkesaft av opiumvalmue, brukt som legemiddel eller rusmiddel
  2. i overført betydning: sløvende middel
    Eksempel
    • Karl Marx mente at religion er opium for folket

marxisme

substantiv hankjønn

Uttale

marksisˊme

Opphav

etter navnet til den tyske økonomen og filosofen Karl Marx, 1818–1883

Betydning og bruk

  1. økonomisk og politisk teori som ble utarbeidet av Karl Marx, delvis sammen med Friedrich Engels, og som ble videreutviklet til sosialisme (1) og kommunisme (2)
  2. fellesbetegnelse på ulike tolkninger av marxisme (1)

kall 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl, kall ‘mann’, samme opprinnelse som kar

Betydning og bruk

  1. eldre mann
    Eksempel
    • en gammel kall
  2. Eksempel
    • hun hadde med seg kallen sin
  3. Eksempel
    • kallen på gården;
    • kallene er på fiske
  4. overnaturlig skapning av hankjønn

kjerring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kerling, av karl ‘kar’

Betydning og bruk

  1. gift kvinne;
    Eksempel
    • ønske seg kjerring og unger;
    • kjerringa på gården
  2. gammel eller aldrende kvinne
    Eksempel
    • det kom to kjerringer nedover veien
  3. nedsettende: vrang og usympatisk kvinne;
    umandig mann
    Eksempel
    • hun endte opp som en bitter, sur kjerring;
    • han er helt kjerring når det gjelder sprøytestikk
  4. i idrett: fall, særlig i skihopp

Faste uttrykk

  • kjerringa mot strømmen
    gjenstridig og egensindig person
  • komme som julekvelden på kjerringa
    komme brått på
  • reise kjerringa
    komme sterkt igjen etter et nederlag

karolingisk minuskel

Betydning og bruk

type håndskrift utviklet rundt år 800 under Karl den store;

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Betydning og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Eksempel
    • en røslig kar;
    • en liten kar;
    • han er en grei kar;
    • karer og kvinnfolk
  2. rik, velstående mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Eksempel
    • det var noe til kar;
    • det er jammen litt av en kar hun har fått

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    godt skikket mann
    • han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
  • være kar for/om/til
    være i stand til;
    greie, makte
    • han kjempet det han var kar for;
    • han tok i alt han var kar om;
    • han ropte det han var kar til

karolingisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder karolingerne eller tiden da de styrte
Eksempel
  • en karolingisk mynt

Faste uttrykk

  • karolingisk minuskel
    type håndskrift utviklet rundt år 800 under Karl den store

karolinger

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør karolin

Betydning og bruk

medlem av frankisk kongeætt som Karl den store (747–814) hørte til

karoliner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

soldat i hæren til den svenske kongen Karl 12. (1662–1718)