Bokmålsordboka
opium
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en opium | opiumen | opiumer | opiumene |
Opphav
gjennom latin; fra gresk , av opos ‘plantesaft’Betydning og bruk
- inntørket melkesaft av opiumvalmue, brukt som legemiddel eller rusmiddel
- i overført betydning: sløvende middel
Eksempel
- Karl Marx mente at religion er opium for folket