Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
39
oppslagsord
offiserskorps
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for alle
offiserene
i en hær eller en flåte
;
jamfør
korps
(2)
Artikkelside
mobiliseringshær
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hær som blir kalt ut til tjeneste når det er behov for det
;
jamfør
mobilisere
(1)
;
til forskjell fra
stående hær
Artikkelside
marskalk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘stallmester’
;
av
gammelhøytysk
marah
‘merr’ og
scalc
‘tjener’
Betydning og bruk
om utenlandske forhold: høyeste general i en hær
;
feltherre
,
marsjall
øverste hoffembetsmann
som etterledd i ord som
hoffmarskalk
person som ordner og leder et høytidelig opptog
;
æresvakt ved kisten i en begravelse
Artikkelside
horde
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
av
tyrkisk
ordu
‘hær’, fra tatarisk
urdu
‘leir’
Betydning og bruk
flokk
(1)
,
bande
(
1
I)
Eksempel
ville
horder
røvet og plyndret
;
horder
av ungdom gikk amok i sentrum
Artikkelside
milits
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
militia
, av
miles
,
genitiv
militis
, ‘soldat’
Betydning og bruk
hær av vernepliktige med kort øvelsestid
;
landvern
, folkehær
Artikkelside
krigsherre
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
leder av en frittstående hær, eller en væpnet gruppe i en borgerkrig
Eksempel
lokale krigsherrer truer landets sentralmakt
eldre betegnelse for
monark
som har rett til å erklære krig
Artikkelside
armé
,
arme
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
armeˊ
Opphav
gjennom
fransk
,
av
middelalderlatin
armata
‘krigsstyrke’
;
beslektet
med
armere
Betydning og bruk
om
utenlandske
forhold
: samlet landkrigsmakt
;
jamfør
hær
;
til forskjell fra
marine
Eksempel
Den røde armé
;
den franske armé
større hærstyrke som er utstyrt slik at den selvstendig kan utføre en militær operasjon
Eksempel
8. armé
i overført betydning
: stor mengde,
hær
(2)
Eksempel
en hel
armé
av bøssebærere var i sving under innsamlingsaksjonen
Artikkelside
ingeniørvåpen
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
del av en hær som har ansvar for mobilitet og beskyttelse mot kjemiske, biologiske og kjernefysiske stridsmidler
Artikkelside
stående hær
Betydning og bruk
hær av permanent oppsatte avdelinger
;
til forskjell fra
mobiliseringshær
;
Se:
hær
Artikkelside
regulære tropper
Betydning og bruk
som hører til landets faste hær
;
Se:
regulær
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100