Bokmålsordboka
krigsherre
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en krigsherre | krigsherren | krigsherrer | krigsherrene |
Betydning og bruk
- leder av en frittstående hær, eller en væpnet gruppe i en borgerkrig
Eksempel
- lokale krigsherrer truer landets sentralmakt
- eldre betegnelse for monark som har rett til å erklære krig