Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 13728 oppslagsord

karamell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk caramel og spansk caramelo, fra portugisisk; av latin calamellus, diminutiv av calamus ‘rør’

Betydning og bruk

  1. brun, seig masse av smeltet sukker (1)
  2. godteri av karamell (1)
    Eksempel
    • søte karameller og annet snop
  3. kraftig slag (1, 1)
    Eksempel
    • han fikk seg en skikkelig karamell
  4. Eksempel
    • seieren blir en deilig karamell å suge på

Faste uttrykk

  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • de skal suge på karamellen etter denne seieren

-ose 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , etter mønster av glucose ‘druesukker’

Betydning og bruk

suffiks brukt i betegnelser på kjemiske forbindelser, særlig i navn på sukkerforbindelser og andre hydrokarboner;
i ord som cellulose og glukose

kulturarv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

arv (4) av materielle og åndelige kulturverdier fra tidligere tider
Eksempel
  • folkeviser og stedsnavn hører med til norsk kulturarv

forkrøplet, forkrøpla

adjektiv

Opphav

fra tysk; beslektet med krøpling

Betydning og bruk

  1. som har utvikla seg unaturlig eller ufullstendig;
    Eksempel
    • en forkrøplet bjørk;
    • en forkrøplet fot
  2. i overført betydning: ufullkommen, korrumpert, forkjært
    Eksempel
    • den moralsk forkrøplede hovedpersonen

demontere

verb

Uttale

demonteˊre; deˊmontere

Opphav

fra fransk; av de- og montere

Betydning og bruk

  1. ta fra hverandre
    Eksempel
    • demontere en maskin;
    • demontere et stillas
  2. gjøre ubrukelig ved å fjerne viktige deler fra, skyte i stykker eller lignende
    Eksempel
    • demontere en bombe;
    • politiet har demontert og uskadeliggjort en mistenkelig gjenstand

nomen agentis

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av nomen ‘navn’ og agentis, genitiv av agens ‘den handlende’

Betydning og bruk

substantiv som er avledet av et verb, og som betegner den personen som utfører verbalhandlingen
Eksempel
  • ‘hjelper’, ‘murer’ og ‘velger’ er nomina agentis

vaffel 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, av samme opprinnelse som tysk Wabe ‘vokskake i bikube’; beslektet med veve

Betydning og bruk

  1. bakverk med ruteformede fordypninger, stekt i vaffeljern
    Eksempel
    • nystekte vafler med jordbærsyltetøy

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje

ringbygging

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Ringebu i Gudbrandsdalen

rissværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Betydning og bruk

person fra Rissa i Fosen