Bokmålsordboka
vaffel 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vaffel | vaffelen | vafler | vaflene |
Opphav
fra lavtysk, av samme opprinnelse som tysk Wabe ‘vokskake i bikube’; beslektet med veveBetydning og bruk
- bakverk med ruteformede fordypninger, stekt i vaffeljern
Eksempel
- nystekte vafler med jordbærsyltetøy